Siste nytt fra Eva

Oppdatert Tirsdag 18.mai 04

Jeg har endelig klart å ”roe ned kroppen” og tilpasset meg til livet ombord på 3t, slik at jeg klarer å lese om kveldene.  Det har tatt lengre tid enn jeg trodde og alt det praktiske har tatt all vår tid. Even jobber fremdelse nesten hver kveld. Akkurat nå holder han på med doen mellom forpiggen og fremlugaren styrbord. Det er noen pakninger som skal skiftes. Han er et unikum når det gjelder å reparere og holder det gåenede. …Bra for oss og budsjettet vårt. De oppsparte pengene skal holde i flere år og alt han gjør selv gir selvfølgelig minst utgifter.

En følelse av frihet
Tilbake til bøkene og lesningen. Det er vidunderlig å kunne lese, å få lov å sitte helt stille, oppslukt og konsentrert om en historie, en fagbok, en reiseskildring eller et dikt. Det gir meg en fantastisk følelse av frihet. Det å kunne lese er noe av det jeg har gledet meg mest til disse årene som ligger forand oss. Derfor har jeg vært skuffet over at jeg ikke har klart å konsentrer meg om bøkene. Jeg har begynnt, men blitt avbrutt – eller distrahert. For de av dere som kjenner meg godt, så vet dere at jeg lett lar meg distrahere..he..he. Jeg har ikke funnet ”roen” – men nå begynner jeg å kjenne igjen følelsen. Den følelsen det er å være tilfreds og ha en intens glede i kroppen. Jeg får beveget  meg nok hver dag og ”fysikken” er bra. Det er varmt og vi bor på vannet :)

Første mann rundt jorden alene
Jeg ønsker å dele noen betraktninger  rundt denne første boken jeg er ferdig med: ”Første mann rundt jorden alene", av Joshua Slocum, med dere. En spennende og fornøylig beretning om første soloseilas rundt jorda.

Jeg har akkurat begynnt på boka til Ellen MacArthur fra 2001, som beskriver hennes soloseilas rundt jorda og de to bøkene gir meg virkelig en følelse av tid pga. sine kontraster. Den tid vi lever på jorden er så kort og vi er mer enn vi aner, mer enn jeg har reflektert over før resultat av den tiden, det miljøet og de muligheter vi benytter oss av som menneske. Vi kan ikke sitte å vente, vi må ”gjøre”.

Havet vil berike oss
Det gir det meg også en ekstra tilfredsstillelse å få bekreftet at det å sette sin lit til havet og bli kjent med det vil berike oss alle. Begge de overnevte  forfatterne viser havet kjærlighet, respekt og de mener oppriktig at det vil berike alle som blir kjent med det.

Joshua Slocum
Joshua Slocum levde på slutten av 1800-tallet og hans beretning om bygging av båten Spray og sin reise rundt jorden fra 1895 – 1898 er en levende og tilbakeholden fortelling. Det er få superlativer og følelser, boken gir meg nesten ingen innblikk i Joshua Slocum  liv. Jeg blir ikke kjent med han og han forteller ytterst lite om seg selv – men likevel skinner det en glede og ydmykhet gjennom linjene i fortellingen og dette fester seg godt under huden på meg.

Joshua og Spray var gjennom stormer og stille dager, men ikke en gang mistet Joshua tilitten til Sprays evne til å håndtere havet. Denne erkjennelsen og det båndet som var knyttet mellom han og båten er det samme som Ellen MacArthur beskriver om i sin bok, selv om hennes tur tok (bare) litt over 3 mnd. og gikk ”nonstop”.

Joshua reiste uten økonomisk støtte og hadde ytterst få hjelpemiddler ombord. Han navigerte  ved hjelp av en blikk-klokke og hadde ikke kontakt med omverden på sine lange strekk til havs. Ingen værmelding, satelitt eller skikkelige kart – derfor er det fasinerende å lese om denne rytmen og nærheten han fikk til hav, himmel og vær. Han traff også mange prominente mennesker rundt jorden. De europeiske landene hadde kolonier over hele kloden og mange ”fornemme” guvurnører, adelsmenn osv, plassert i ”fremmende” land. Joshua ble som oftes møtt med forundring og aktelse blandt disse og fikk innpass på slott og  gods , der han mottok ”kongelig” bevertning. Dette hjalp han godt på reisen, han fikk ofte mat og andre nyttige ting til reisen. Han tok til gjengjeld med postsekker og hilsninger til andre øyer og land.

En lite sitat fra Joshua Slocums bok, slik at dere kanskje får bedre tak i denne ydmykhet og glede som finnes mellom linjene i boken: ” Om Spray ikke oppdaget nye kontinenter på sin reise, var det kanskje fordi det ikke fantes flere kontinenter å oppdage. Hun dro ikke ut for å finne nye verdener og heller ikke for å leke med livets farer. Havet er blitt svært baktalt. ”(fra side 222)

Har dere lyst til å lese boken kan den bestilles gjennom Flyt forlag på www.flyt.no

Ellers skal jeg fordype meg inn i Ellen MacArthurs verden. Hun lar meg bli ”skikkelig” kjent med henne og det er en nytelse å lese hennes fantastiske historie.

Line og meg skal ut å danse på Aruba - 29. juli 04, første gang med sminke på 3 mnd.........:)