I dag er det
Startsiden
Even
Eva
Mer om Eva
Å lese
Pias bilder
Trym
Tale
Tea
3t-info
Planlegging
Skole
Lenker

Siste nytt fra Eva

Oppdatert Februar 05

Hva om kunnskap er mer enn ord?

Maleren og surrealisten Rene Magritte (1898-1967) sa en gang: «Enhver ting vi ser skjuler noe annet; og vi har en trang til å se hva det vi ser skjuler for oss.» Magritte var en mester i å utfordre våre dagligdagse erfaringer, for å få oss til å tenke nytt. Trangen til å se kan stå for undringen, den genuine nysgjerrigheten i oss. Dette er ingressen til en lederartikkel skrevet av Arild Gulbrandsen ved UiB. Han skriver videre om universitetets rolle som læringsarena og påpeker mange spennende synspunkter (hele artikkelen her).

Å skape er et menneskelig behov
"Når ikke alt kan uttrykkes i ord, utfordres den tradisjonelle «teori først - så praksis» holdningen innen akademiene. Å lære seg et yrke skjer gjennom å utøve dette yrket, under kyndig veiledning. Læring gjennom utprøving, refleksjon, forbilder og eksempler er essensielt. Teori «forsvinner ikke» - men får en annen plass og velges ut på en reflektert måte i læringsprosessen etter kvalifisert behov."

"En hypotese er at når vi anvender våre kreative ressurser, blir vi «helere» som mennesker. Engasjementet øker, vi får det bedre og kan lære mer og yte mer. Å skape er et menneskelig behov."

Hjertet mitt åpner seg og jeg nikker iherdig når jeg leser dette. Dette er kjernen i en skapende og lærende prosses.  Jeg kjenner meg igjen i forholdt til hvordan jeg lærer. Det å holde engasjementet oppe og nyte den gleden det er å lære nye ting er fantastisk. Jeg setter dette som ”regel nummer 1” i alle læringsprosesser.

Hjemmeundervisning=vanskelig
Det er svært vanskelig for meg å akseptere at barna mine ikke ”ønsker” å lære. Det er ikke det at de ikke ønsker å kunne regne, lese, skrive og tegne – men de ønsker bare å kunne det uten å øve – uten å trene. De finner liten glede i å øve eller trene på de ulike ferdighetene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å forklare at det meste av læring er å gjøre samme tingen om og om igjen – helt til man kan si at: ” Åh, nå kan jeg det” Konsentrasjon og tilstedeværelse er også svært viktig, men de to tingene kommer liksom av seg selv når man oppfyller ”regel nummer 1”

Hvorfor er det da så utrolig vanskelig å overføre kunnskap til barna? Jeg var full av pågangsmot og forventning til å undervise mine egne barn. Jeg gledet meg og trodde det skulle være en fin opplevelse……Men det har vært et slit og en kamp. Mer enn en gang har jeg hatt lyst å kaste inn kluten og bare gi opp hele undervisningen.

Jeg var forbredt på at det kom til å være utfordringer - men ikke i min villeste fantasi var jeg klar over hvor vanskelig det skulle bli. Vi har nå hatt hjemmeundervisning i snart 1 år og det er fremdeles en kamp og et slit. Det krever en utholdenhet av oss foreldre som jeg ikke har vært sikker på om fantes i noen av oss.

Foreldres utholdenhet er det viktigste
Even og jeg holder ”koken ” og prøver å oppmuntre hverandre til å holde engasjementet oppe. Slik at den gleden vi føler smitter over på de som skal lære. Enkelt er det ikke når Trym, Tale og Tea flyr i ”tottene” på hverandre pga et viskelær. Jeg tror kanskje det er vi foreldre som lærer mest av hjemmeundervisningen – vi er blitt tvunget til å tenke nytt, snu på ting og endre på hvordan vi forklarer eller løser oppgaver.

Det har vært en smertefull prosses og erkjennelse – og det har vært vanskelig å skrive noe om det. Derfor er det først nå etter at situasjonen er ”løsnet” at det er mulig å sette noen betraktninger ned på papiret. 

Dette skal ikke være en tekst full av råd og praktiske tips. Jeg hadde lest mye og forbredt meg godt før vi reiste, men det hjalp meg ingen ting. For meg har dette vært et år med prøving, feiling og mye glede, tårer og fortvilelse. For glede finnes der også, i alt slitet. Vi har hatt flotte skolesituasjoner, der vi virkelig er stolt av ungene våre.

Nå som vi ser at ungene har fremgang og har fått et sammenlignings grunnlag er det på tide å gå tilbake til det som Arild Gulbrandsen sier:” Læring gjennom utprøving, refleksjon, forbilder og eksempler er essensielt.” Hele dagen blir derfor skole for barna, slik jeg ser det. Det viktigste de skal lære seg er å bli ansvarlige, reflekterte og kreative individer. For å oppnå dette finnes det ikke noe fasitsvar og Trym, Tale og Tea trenger forskjellig kunnskap på ulike måter.

Men det å lære teoretisk kunnskap uten å forstå hva du skal bruke det til er mye vanskeligere enn å lære noe som du intuitivt forstår at er viktig. Jeg har lest gjennom L97 og prøvd å plukke ut det jeg synes er viktigst for mine barn på det nivået de er nå. Spørsmålet om hva som er nyttig er alltid til stede og Even og jeg har diskutert dette mye. Vi er slett ikke enig om alle ting, og når vi presenterer for ungene hva vi skal igjennom, hva vi skal fokusere på i tiden fremover får vi tre ulike responser tilbake.

Ofte kommer spørsmålet hvorfor? Hvorfor må jeg lære...... og ofte er det også etterfulgt av nei, jeg klarer det ikke, nei, jeg får det ikke til. Det virker som toleransen for å feile er veldig liten og at det er lettere å gi opp, avslutte øvelsen enn å prøve på nytt.

En skapende prosess
Vi har derfor snudd på ”fjøla” og gitt ungene mulighet til å løse oppgaven på en annen måte. Dette har gitt et positivt utslag – plutselig er den oppgaven som både var kjedelig og ”umulig” blitt en oppgave de har ansvar for å komme med et forslag på løsning på. Vi har til og med prøvd dette med rettskrivning og det har gitt oss noen fine stunder.

De av dere som kjenner meg vet jo at jeg kan si og skrive ord som bare eksisterer i mitt vokabular. Så lenge jeg kan huske har jeg blitt rettet på av alle rundt meg. Jeg har heldigvis ikke blitt redd for verken å snakke eller å skrive – de fleste av ”feilene” mine er lett forstålige og for meg er det ikke viktig lenger. Det finne alltid noen som er bedre enn meg på rettskrivning og de skal med glede få rette alt jeg skriver. Dette var en digresjon – men det forklarer litt av mitt syn på ”riktig og galt”.

Riktig og galt
Dette ”riktig og galt” begrepet er vanskelig. Hva som er riktig varierer fra situasjon til situasjon og også hva som er feil. Ofte er dette en sosialtrening i større grad enn en akademisk. Jeg vil heller ha barn og voksne som undrer seg og tenker på nytt. Da settes den skapende prosessen i gang og gleden ved å jobbe/lære starter.

Jeg tror vår lærersituasjon på båten har vært preget av at jeg og Even har vært redd for å misslykkes. Derfor har vi holdt oss til læreplan og bøker, som igjen har medført mye kjeft og mas. Etter jul har vi tatt opp skolen til vurdering og satt spørsmål med hva ønsker for barna våre.

Hvilket mål er skolegang på grunnskolenivå? For oss har dette svaret blitt at barna skal bli ansvarlige, reflekterte og kreative individer. Selvstendige og sosiale med god selvtilitt. Selvtilitt får vi ved å lykkes, derfor er det viktig at vi gir barna denne følelsen, og her er det ingen fasit. Trym trenger helt andre ting enn Tale og Tea er helt forskjellig fra Tale.

Det finnes ingen regler eller oppskrift på hvordan dette gjøres – det handler om å stole på seg selv. Derfor prøver jeg for harde livet å møte enhver motstand fra ungene med undring og ikke kjeft. Noen ganger klarer jeg det og andre ganger går det dårlig. Men de ganger jeg klarer det setter det i gang en skapende prosses i meg og jeg kan spørre meg:” Hva sier denne reaksjonen meg? Hvordan kan det åpne for alternativer i denne sitvasjonen?”  

Det har vært mang en runder å gå for å komme til denne ”selvtilitten” ifht hjemmeundervisning og dagene ”svinger” her som hjemme. Det jeg derimot er sikker på er at kunnskap er mer enn bare ord :)

Jeg vil gjerne avslutte med noen ord fra Kahlil Gibran – han beskriver godt det jeg føler for ungene mine – ”de beste i verden”

"Ord om barn"
Av Kahlil Gibran

Deres barn er ikke deres barn.
De er Livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.

Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker.
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.

For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti, og Han bøyer deg med sin kraft, så Hans piler kan fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd
For slik Han elsker pilene som flyr, elsker Han også den trygge buen.


Varme klemmer fra (mammalærer) Eva


MAGRITTES undringer er en påminnelse til oss alle, han utfordret våre dagligdagse erfaringer for å få oss til tenke nytt.

Krøllene er borte og det er deilig å ha kort hår igjen. Bildet ar tatt av Tale i leiligheten i Puerto la Cruz.

Hyllest til Svein og Trude som gifter seg i Sydney 18 februar.


Jeg har begynnt å male akvarell igjen og det er skikkelig gøy. Det smitter over på ungene og vi er i full gang alle sammen.

Jeg har ingen kunstbøker ibåten og jeg savner "bøkene" mine. Dette er en "følelse av Chagall" - jeg har en sterk fornemmelse av at han tegnet en slik rev/fugl - eller er det en annen?



Lag på lag med farge, jeg hadde helt glemt det gjennomskinnelige og lyse i akvarellfargene :)



Dette er en Azteker gud, han er iferd med å ofre et barn - men det fikk jeg ikke plass til - dette var mitt bidrag til Aztekerprosjektet vårt. Jeg lagde også 15 spørsmål til Trym. Han har svart på alle og jentene har svart på 2. Har du lyst til å se barnas tegninger trykk deg inn på navnene dems i menyen til venstre.


Kontakt oss på e-post: eva@3tweb.info