I dag er det

Startsiden
Even
Eva
Trym
Tale
Tea
3t-info
Lenker
LOGGBOK
Dato: Til og fra
Hjem til Norge for godt, eller for en stund... Vi hadde en fantastisk månede på Sørøya, men den fikk en trist og brå avslutning. Mamma ringte i slutten av januar og vi fikk den triste beskjeden av min søster har fått kreft. Vi kom oss hjem til Onerahi i en fei og arrangsjerte flybillettene slik at vi kom oss tidligere hjem. Det ble en hektisk og meget sosial tid før vi satte på fly hjem til Norge. Vi reiste fra Onerahi Airport 14.mars 2007.

Avskjedsfest etter avskjedsfest. Det ble hard å reise fra New Zealand.

Jeg fikk hatt en stor maleri utstilling av de siste arbeidene mine før avreise. Det ble igjen en flott opplevelse og nesten alle bildene solgte. Gå inn på www.evamalmstrom.com og ta en titt.

Betatt av glass.
Lørdag 30.12.06, Eva Malmstrøm

See my latest glass jewellery

Det har vært en flott romjul med strålende solskinn. Nydelig sommervær. Vi har kost oss på den nye trampolinen, vi har vært på sykkeltur og selvfølgelig på stranda. Jeg har også startet på fire nye store malerier og jobbet med glasssmykkene mine. Båten vår er ferdig malt, flaggblå, som store 3t, så nå skal den testes på vannet.

3. januar reiser vi mot Sørøya og blir der ut måneden


Queenstown

Riktig god jul og et godt nytt år.
Onsdag 23.12.06, Eva Malmstrøm


Julegrøt med 50 gjester.... 24 desember 06


0600 lillejulaften morgen fra soverommet...puh.. kan ta pusten fra de fleste.

Juleavslutning på tennis banen

Jentene har begynnt å seile jolle

Lille 3t, Tea sammen med vår nye 7.7 meter

Even og Geir på seiltur

We wish you a Merry Christmas and the very best for the coming year

Det beste med julen er å være sammen, gi hverandre omsorg og tilstedeværelse. Vi savner dere der hjemme, men det føles godt og få tid sammen med mange nye venner her på New Zealand. Endelig blir det et pusterom for barn og voksne, tid til å være sammen.

Julen er "roligere" i New Zealand, mindre kav, men også ferre tradisjoner. Jeg savner norske julesanger, høytiden i kirken og stillheten som senker seg rett før klokken fem på julaften....den finnes ikke her.

Vi skal prøve å "fange" norske tradisjoner i sommer varmen med en gedigen grøtfest i hagen...så kommer nok fjøsnissen på besøk...bare vi roper høyt nok...ho..ho..ho

Avreise fra New Zealand blir 17. april....da blir det "straka vegen hem". Vi gleder oss til å se dere igjen. Vi ønsker dere alle en fredelig jul.


Svensk julaften hos Pelle og Sheron


Uruteti beach, desember 06


Grilling med "årets seilere", Jan Fredrik, Idun og Rune

Tilbake i New Zealand
Onsdag 6.09.06, Eva Malmstrøm

Oj, så godt det var å se dere alle igjen. Fint å oppdage at hjemme er fremdelse hjemme. Etter at det verste "jetlaget" hadde gitt seg var det som vi aldri hadde vært borte. En rar og skremmende følelse... fint også, bevare meg vel....men vi bærer på mange minner og opplevelser innvendig som er vanskelig å formidle. De sterke opplevelsene våre føltes så fjernt fra "hjemme"...hmm... kanskje det endrer seg med tiden.

Vakre Norge
Det var grønt, varmt og dyrt. Skog, skog, skog... jeg husket ikke all den skogen, de nydelige grønntonene og nyansene. Husene våre i okergult og brannbilrødt, store kornåkre i kremfarger...vakkert..ja Norge er vakkert. Du trenger å reise bort for virkelig å oppdage det.

Vennene våre var det, familien og de trygge gode minnen, alt var som det skulle...av like vel er det med sorg i hjertet at vi snart skal reise fra nydelige New Zealand. Vi føler virkelig at vi har fått et hjem her også. Det var godt å komme tilbake til Onerahi, til huset vårt, rutinene og hverdagen. Vi har fått venner her og det blir trist å reise fra dem for godt.

Besøk hjemmefra
New Zealand kommer nok til å få en spesiell plass i hjertet vårt og vi gleder oss slik til å vise det frem til Irene, Sindre , Geir og Amalie som kommer om 4 uker.

På vei til Norge

Mandag 26.06.06, Eva Malmstrøm

Vi reiser på vinterferie til ”sommer Norge”. Endelig skal vi hjem...

Det føles nesten uvirkelig at vi skal reise fra New Zealand og helt hjem til Norge, men det skal vi.

  • Vi reiser fra Auckland 4 juli og ankommer Oslo
    kl. 9 om morgenen 5 juli.

I dag måtte Even inn å hente en slikkepott fra kjøkkenskuffen for å fjerne is på frontruta... det begynner å bli vinter her. Ikke slik vinter vi er vant til, vi har bananer, grapefrukt, sitroner og avokado på trærne, det er fremdeles grønt gress og sola skinner for det meste, men det begynner å bli kaldt om natta.

Ungene er ferdig med 2. Termin på skolen og vi er tilbake til normalt ”land liv”. Det er fotball, tennis, nettball og dansing. Vi kjører unger fra sted til sted, går på foreldermøter og ser på TV. Ikke store forskjellen fra slik det var før vi startet turen vår. Ungen koser seg og ”blomstrer”, det er overnattinger i helgene og mange nye venner. Livet er slik det skal være, det er bare denne rare lengselen et sted i magen som absolutt vil ut å seile igjen...vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med den ennå, så vi venter og ser.

Vi gleder oss til å komme hjem til brunost, reker, salt lakris, lange sommerkvelder og selvfølgelig venner og familie.

Vi blir i Norge til 7 august.

Jeg har laget MIN webside, sjekk ut: www.evamalmstrom.com

20-28. april 2006 - Påske i Sydney

Etter nok en avskjedsmiddag med seiler venner satt vi snuta mot Sydney. Turen tok knappe tre timer fra Auckland, helt utrolig raskt... ikke seilefart akkurat...

Vi landet i Sydney utpå ettermiddagen og tok drosje til det ”rare” huset vårt. Vi hadde leid et ”portrom hus” midt i byen på Surry Hill. Og huset var rart, det bestod av to deler som var bundet sammen med en hage med bro over...hmm morsomt for en lang uke men umulig å bo i på langsikt. Vi måtte fysisk ut for å gå til stue og kjøkken, bra at været var fint – ellers hadde vi blitt våte.

Sydney ligger to timer foran New Zealand og vi våknet opp ved 06 tiden om morningen, vi hadde en frisk start med frokost og skole før vi var ute i gatene ved halv ni tiden – snakk om sprek familie :)

Første dagen ble brukt til å orientere seg, reise på båttur med fergene, oppsøke Opera huset, kjøpe nytt kamera og hendte informasjon slik at vi kunne få mest mulig utbytte av dagene våre i Sydney.

Lørdag var det besøk i Den norske sjømannskirken og middag hos ”Blown Away 2”(en båt med to jenter som vi møtte første gang i Venezuela) på Manley.

Søndag var det forestilling på Operahuset og gjensynsfest med ”Seafever” (Seafever seilte til Sydney i midt i mars.) Det ble en fin søndag, solen strålte, forestillingen var morsom og vi riktig koste oss i hverandres selskap. De neste fem dagene ble planlag og det var felles aktiviteter hver dag.

 

Mandag skulle en av mine/våre drømmer oppfylles, vi skulle seile inn foran Opera huset og under broa – riktignok som seilere/mannskap på Seafever – men det spilte liten rolle....vi planla fotoseanse, mens ungene lekte og lekte. Det er virkelig gøy å se hvor godt de leker sammen, selv om aldersforskjellen på den minste og største er 8 år.

 

Janice og jeg gjorde oss klare for å hoppe i jolla forog ta perfekte bilder av Seafever foran Operahuset. Vi krøp sammen i den lille jolla og følte oss temmelig små i den travle havna og om ikke det skulle være nok  så spilte sola oss et puss og det var dugg på filteret – ja...ja.. ja... da hjelper det ikke mye med nytt kamera...puh...

 

Tirsdag tok vi toget opp til Blue Montain, et fantastisk fjell området et par timer nord/vest for Sydney. Puh... her ble det kaldt men det var såååå vakkert. Vi fikk se høstfarger og puste inn en klar krispy luft, noe som minnet veldig om  Norge.

Onsdag var det shopping, vi fant brunost, saltlakris og Jalsbergost...oh.. Eller brukte vi hele ettermiddagen på Powerhouse museet og ungene storkoste seg. Seafever ble med hjem til oss, vi lagde pasta til ungene, satt på en film og dermed forsvant vi voksne ut for å spise en ”bedre” middag. Det ble en hyggelig og sen kveld der vi feiret Janice og Anthony 11 års bryllups dag.

Torsdag var det Turanga Zoo som stod for tur, vi møtte Seafever og Blow Away 2 i parken og brukte hele dagen sammen dyrene. Vi avsluttet besøket på zoo med et fugleshow som var helt fantastisk – absolutt verd et besøk med eller uten barn.

Så var avskjedsmiddagen kommet og det hele ble ganske tåredryppende. Vi vet ikke når vi sees igjen, Blow Away 2 blir værende i Syndey, mens Seafever skal opp og rundt Australia før de går til Sør-Afrika neste jul – før det bærer hjem til Colorado.

Seafever er blitt utrolig gode venner av oss, og det var trist å ikke ha et nytt treffpunkt å se fram mot – men slik ar seilerlivet – egentlig burde vi ha vent oss til det, men det føles ekstra rart nå som vi bor ”stille” i et hus.

Fredag morgen var det bare å spise frokost og ta tog til flyplassen, vi skulle ”hjem” igjen.

En siste oppsummering: Sydney er en fantastisk by, det er desidert en av de vakreste storbyene vi har besøkt. Stor variasjon i arkitektur, spennende kulturbilde, flotte fasader, gallerier, museer, parker, godt utbygd kollektivnett og enkelt å finne frem.

Vi brukte dagene godt og var ute hele dagen, beina verker vær eneste kveld akkurat slik de skal gjøre etter en storbyferie...

7-9 April 2006 - Utstillingen min

Lisbeth fra båten ”Pomona” og jeg bruket hele fredagen til å henge opp bilder. Det føltes godt å få dem opp på veggen – og det så flott ut!  Jeg gledet meg til vernisagen på lørdag. Utstillingen skulle være åpen for alle på Crusing klubben allerede på fredag og vi skulle spise middag i deres lokaler. Jeg fikk mange hyggelige bemerkninger på fredag kveld og jeg solgte til og med 5 bilder. Dette måtte bli bra...  jeg var optimistisk og full av spenning da jeg la meg under dyna sent fredag kveld.

Det ble en hektisk og morsom helg. Jeg solgte 21 bilder, alle akvarellen og  pastellene. Svart/hvitt tegningen var vanskeligere å selge, men slik er det ofte når det presenteres sammen. Relativt abstrakte tegninger er ikke for alle... To store akryl malerier ble også solgt og det var både overraskende og oppløftende. Dette er bilder jeg har laget her på atlieet  mitt i New Zealand.

Det beste av alt er at bildene mine skal fortsette sin reise rundt jorden og de bosetter seg over hele verden når menneskene som  kjøpte dem reiser ”hjem”. Det er godt å tenke på og det gir en egen dimensjon til denne billedserien fra Stillehavet.

Planen fremover er å ha en ny separat utstilling i oktober/november og i tilegg levere bilder til 2-3 gallerier her på området – så det er mer enn nok å gjøre :)

Jeg har kjøpt domene www.evamalmstrom.com - så det kommer en webside etter hvert med bilder av bilder :)

Julen 2005, New Zealand
Endelig er det en skikkelig hilsen fra oss igjen. Vi har hatt det hektisk de siste ukene og nettsidene har ligget helt nederst i bunken av viktige ting å få orden på. Julehilsner på mail har heller ikke blitt sendt og vi har ikke svart flere av dere på lang tid...ja, ja vi vet hva nyttårsforsettet vårt blir.
Jul i leid hus
3t er solgt og vi har fått ny adresse på New Zealand. Vi har flyttet inn i et "lite" hus i Wangarei og nå som alle tingene våre er i hus begynner vi å føle oss hjemme. Det er selvfølgelig rart å ikke bo på vannet, ikke løpe for å lukke luker når det regner osv - men vi venner oss nok til det :)

Nye eiere til 3t
3t har fått nye eiere og snart skal en Australsk familie ut å seile med 3t. Vi regner med at de bytter navn, selv om de også har tre barn som skal ut å seile.

Kjære venner og familie

Først av alt – en riktig god jul til dere alle, ”ja, vi vet det er i seneste laget” - men her hos oss har det vært utrolig hektisk. Vi har vasket og flyttet ut av 3t og inn i et leid hus i Whangarei. Even har siste dag med ny skipper og ny eier i dag – så… vi er uten BÅT. Det føles merkelig tomt, men også helt fantastisk – plutselig er vi helt uten forpliktelser til noe – ingen oppjusteringer, skifting av ankervinsj, toaletter osv – rare greier :)

Lykketreff
Det føles som vi er under en ”lykke stjerne” – alt har godt over all forventning på hele turen vår, vi har truffet fantastiske mennesker, ungene tilpasser seg og utvikler seg slik at mitt lille moderhjerte dunker og sprenger, vi har hatt flott seiling, ingen ulykker og nå etter knappe 8 uker i New Zealand er båten solgt… helt utrolig.

Det har selvfølgelig vært et ”rottekjør” de siste to ukene og denne julen vil nok bevares i minnet mitt som den julen da alt skjedde på en gang.

Vi tenker fremdeles på dere der hjemme
Det har også godt ut over oppdateringer på hjemmesiden vår og ingen julehilsener… jeg tror ikke jeg har svart på en e-post på over 2 mnd og det føles virkelig ille. Jeg håper det fremdeles finnes ”kreditt” for oss der hjemme.

De siste ukene
Vi ankom New Zealand, Opua – siste dagen i oktober. Det var en kald opplevelse, med kun 8 grader og 25 knop vind – men hva gjorde vel det når det luktet vår i den friske luften og butikkene var full av friske, ferske grønnsaker/kjøtt og MELK. Nettene var kjølige og luften føltes fantastisk å puste inn. Vi kom oss gjennom den beryktede NZ tollen og hadde to uker i Opua marina. Hver dag var en fest for vi var første båt inn – alle seilevennene våre kom på tur og rekke de nærmeste dagene og det var feiring og sjampanje hver dag. Etter bare et par dager i NZ hadde vi fått oss bil og mobiltelefoner – rett tilbake til ”hverdagen”.

Vi hadde bestilt plass til båten i Town Basin Marina i Whangarei, vi hadde fått en flott flytebrygge rett utenfor marinakontoret. Den norske båten Pomona skulle ligge longsidé oss.

Vi hadde en ”våt” tur ned til Whangarei, vi måtte planlegge ankomsten pga tidevannet. Vi sendte Pomona foran oss og vi klarte å komme inn uten å ”hilse” på bunnen.

En uke var vi i Town Basin før vi forlot 3t i Vegar og Lisbeths hender og reiste på rundtur på Nordøya(North Island). Sheron som jobber på marinakontoret i Town Basin er gift med svensken Pelle Petterson og de har sammen bodd 13 år i Sverige. De har to barn som snakker svensk og barna fant tonen med en gang – jentene var på besøk på skolen, i huset osv.

På tur rundt North Island(Nordøya)
Søndag 20.11.05 reiste vi fra Whangarei mot Auckland. Vi tilbrakte dagen sammen med Albert, Alicia, Wolfang og Olga fra båten Wetnose – vi besøkte Skytower og fikk et fantastisk overblikk over den største byen i New Zealand. Utpå kvelden fortsatte vi turen videre mot Coromandel halvøya. Vi stoppet rett utenfor byen Thames og hadde vår første overnatting.

Neste morgen snirkles vi oss videre oppover Coromandel kysten og stoppet i Whitianga på østsiden av havløya. Dette var en nydelig liten by med en fantastisk strand. Vi besøkte skolen og marinaen. Flott skole som ønsket alle hjertelig velkommen – ingen plass i marinaen – men mulighet for bøyeplass… Vi tittet litt på eiendommer og hus og gjorde oss kjent med området

Slik fortsatte vi nedover Nordøya(North Island). Vi besøkte Tauranga, Te Puke, videre til Matatmata, Rotorua, Taupo, Palmerston North og Wellington. Fra en til fire netter på hvert sted – vi besøkte museer, skoler, marinaer og eiendomsmeglere… litt av et kjør. Vi skulle finne oss et sted å bo – det stedet vi likte best på New Zealand..he..he

Valgets kvaler
Alle steder var fine, alle steder hadde bra områder og ikke så bra områder… Hvordan skulle vi klare å velge? Stor by eller liten by? Spørsmålene ble etter hvert mange og valgets kvaler sparket rundt i magen på oss hele tiden – dette var ikke så lett som vi hadde tenkt oss.

Wellington var fantastisk, en by omkranset av sjø og ”fjell” – det er nesten umulig å bo i Wellington uten utsikt… og det ville vi jo gjerne ha. Byen minte oss om Bergen med sine gamle trehus i klynger oppover skråningene. Det eneste negative med Wellington var vinden og temperaturen – det er kaldere og råere enn nesten alle andre steder på Nordøya. Vi besøkte Immigrasjons kontoret og hadde et fint møte med NZ myndigheter. Vi bestemte oss for å droppe og bruke Immigrasjons agent – og heller gjøre alt selv.

Det var blitt 2. desember da vi forlot Wellington og snudde bilen oppover igjen. Vi hadde nå hvert 13 dager på tur og det er sannelig mye mer slitsomt å reise på biltur enn båttur…

Vi kjørte i retning Napier, men stoppet i en liten by som het Norsewood. Her møtte vi norske troll, et stabbur og flere ”norske” familier. Dette var byen der 460 norske eventyrere fant lykken midt på 1800 tallet. De kom seilende fra Norge og gikk i land i Napier.

Vi var fire dager i Napier, Art Deco byen – etter et stort jordskjelv i 1920, ble byen bygget opp i Art Deco stil og det er en nydelig by. Dette ble favoritt byen vår så langt. Trym var på intervju på to ulike High school og vi fant gode skoler til jentene. Even fikk et jobbtilbud og vi fant flere områder vi kunne tenke oss å se nærmere på. Napier er vindistriktet på Nordøya og har kanskje det beste klima på hele New Zealand – mange fine soldager.

På grusvei gjennom skauen
Vi lot oss forlede av Lonley Planet guiden og tok ruten mot Wairoa og inn i Urewera National Park. Vi planla å overnatte ved Lake Waikaremoana – men hele turen ble en gedigen skuffelse. Vi kjørte mil etter mil på grusvei gjennom tett skog. Vi så et glimt av vannet og noen fjell av og til - men…

Etter nesten 25 mil på grusvei var vi endelig fremme i Rotorua – vi spiste middag og bestemte oss for å besøke Tauranga en siste gang før vi reiste oppover mot Auckland. Tauranga har en fantastisk hvit strand på 5 mil og mange New Zealandere rangerer denne byen som den beste byen å bo i. Vi deler ikke denne oppfatningen etter våre dager der, byen vokser i rekordfart så skolene er proppfulle, trafikken ut og inn av byen går over flere mindre broer, noe som gjør at det ikke er enkelt å kjøre i området – det er alltid kø. Husene med sjøutsikt er enten i første rekke mot stranden eller langt tilbake(utenfor byen), og de som velger å bo nærme stranden uten utsikt bor ”under” havnivå og det synes Even er en utrolig dårlig idé. Det ble derfor ikke Tauranga.

8.desember reiste vi til Auckland og hadde to netter sammen med Wetnose før vi reiste på norsk julefest til Anne og Peter Scott som bor i Leigh. Vi hadde en storartet julefest sammen med norske New Zealandere. Vi var i overkant av 40 ”nordmenn” samlet til julegrøt, pepperkaker, gang rundt juletreet og besøk av nissen – utrolig hyggelig!!

Endelig hjemme
Etter tre uker var det godt å se 3t igjen, krype ned i sin egen seng og ikke tenke på hva vi skulle gjøre neste dag. Lisbeth og Vegar hadde pyntet med friske blomster og frukt og det gjordet gjensynet med 3t enda bedre.

Søndag 11. desember var Mia på ”Amazie”s 8 års dag. Astrid og Johnatan hadde flyttet inn i hus i Whangarei mens båten var på land og de inviterte til kjempefest i hagen. Det var virkelig gøy å se alle sammen igjen. Hele gjengen fra stillehavet var samlet til grillfest.

Skoler og skoler
Mandag morgen reiste Even og jeg for å sjekke skolene rundt Manu i Wangarei – de fleste barneskolene i Wangarei har tilhørende soner slik at barna må gå på de skolene som ligger nærmest den adressen de bor på. Vi har to ulike skolealternativer for Trym i Whangarei, Kamo High School og Pompillier Catolic college – vi har ennå ikke bestemt oss…

Whangarei er et godt alternativ om vi bare skal bo i New Zealand et år, men slik det er nå vet vi ingen ting.

Det raskeste båtsalget i jula
Onsdag 14. desember fikk vi første telefon fra megleren – det var et par fra Australia som gjerne ville se på båten vår. Ja, selvfølgelig – til oss var det bare å komme – det medførte hektisk rydding og vasking av 3t slik at hun skulle virke så innbydende som overhode mulig med en familie på 5 boende i båten. Torsdag ved to tiden kom megleren og et hyggelig par fra Brisbane i Australia. Lisbeth og Vegar passet barna mens vi ”smilte og pratet” om turen vår, seiling med familie, båten osv.  Dette paret trengte en båt NÅ, de hadde tre barn som var hjemme og ventet på å komme ut å seile. De spurte i det de forlot båten når det var mulig for oss å flytte ut fra båten – jeg sa kjekt å greit at her på New Zealand var det enkelt å leie hus, så det kunne vi gjøre på dagen…

PUH.. Even og jeg pustet lettet ut – de likte båten, megleren likte båten og nå skulle vi hvile – det gikk ikke ”å få napp på første forsøk”. Even reiste sammen med Mark fra Kia Orana for å hente en bil og Lisbeth og jeg laget middag. Rett før middagen skulle på bordet kommer megleren tilbake. Jeg spør om de likte båten og om de vil ta en titt en gang til? Ja, de likte båten og jeg har et skriftlig bud til dere… er Even her? Neeeiii – det var han jo ikke. Jeg tok en titt på budet og tok en rask telefon til Even. Tjohoo…de vil ha båten vår---ja, ja ta det med ro – ingen ting er sikkert før pengene er på kontoen vår svarte Even sindig. Det er en setning jeg har hørt mange ganger de siste dagene – men nå er det ingen hindringer igjen..pengene flyttes over til vår konto – de er allerede underveis – kanskje er de der allerede… tenke seg til – det er litt av en solskinns historie.

Fredag 16. desember gikk vi gjennom båten nok en gang med de ”nye eierne” – de var svært fornøyd med det de så. Fredag kveld begynte vi oss om etter hus og hele helgen gikk med på å se på ulike hus til leie. Vi ønsket oss i utgangspunktet et møblert hus, men i New Zeanad leier de ut umøblert til langtidsleie. Søndag kveld bestemt vi oss for det eneste møblerte huset vi kunne finne, det ligger på Onerahi. Mandag morgen skrev vi under leiepapirer og mandag(19) ettermiddag fikk vi nøkler til huset. Lisbeth og Vegar har hjulpet til med flytting, pass av barn, vasking osv – vet ikke helt hva vi skulle gjort uten dem – de må være julens engler for oss i år.

Teas ulykke
Vi gjordet en ”stor” feil på mandag, vi lot jentene være i huset og se på tv mens vi reiste tilbake til 3t etter en ny flytteladning. Ved 6 tiden da vi svingte inn foran huset ble vi møtt av et skrekkelig syn, Tea satt på bakken, ganske hvit – hikstene, Tale var nesten i sjokk og en av naboene presset et stort håndkle rundt benet til Tea, på bakken var det klumper av tykt blod. Det nederste vinduet i døra var knust.  Vi fikk beskjed at det var ringt etter sykebil og at Tea hadde et dypt kutt i leggen. Trym, Tea og jeg reiste med sykebilen. Tea var redd, men ambulansepersonalet var flinke til å roe henne ned. Vegar og Lisbeth tok hand om Tale og Even kjørte etter oss til sykehuset.

Tea hadde et dypt kutt i leggen, hun måtte ha full narkose og det ble sydd 16 sting i venstre legg…heldigvis gikk alt bra, heldigvis at vi har gode naboer og gode leger….

Hele tirsdag var jeg hjemme med Tea, hun skulle ikke gå på benet og hun var fremdeles kvalm av narkosen. Even fikk hjelp av Lisbeth og Vegar. Båten skulle opp av vannet på Dockland 5 og det var en ”survaier” som skulle gå gjennom hele båten.  3t var ute av vannet til torsdag – fremdels var Tea ikke helt seg selv igjen og jeg var sammen med henne hele tiden. Even kom hjem med en ny flytteladning og jeg pakket ut og pakket ut. På kveldene reiste jeg og kjøpte julegaver, det var jo julaften om et par dager!

Blir blir det jul?
Seafever kom til julefeiring 23.desember. De skal ligge longsidé oss, så Pomona må flyttes for noen dager. Vi bærer fremdeles ting opp fra 3t for å få flyttet alt til huset.

Megleren tar viss aldri fri og han kom til og med på julaften etter at vi har spist julegrøt på brygga. Han gikk gjennom noen anmerkninger fra ”survaieren” og Even rakk akkurat å komme hjem til julemiddag klokken 1700.

Jul ble det!
Vi hadde bestilt pinnekjøtt og vi fant kålrot i supermarkedet. Riskrem til dessert, pepperkaker, tyske skiver og hjemmelaget marsipan. Janice, Anthony, Andrea og Ian feiret julaften sammen med oss. Ungen åpnet gaver og halv ti gikk vi i kirken. Det ble en fin dag – 25. desember feiret vi amerikansk jul. Pannekaker til frokost sammen med pakkene fra nissen, reker og sjampanje til lunsj, hel stekt kalkun og juleskinke med eplekake og is til dessert.

26 og 27 ble 3t vasket og skrubbet. Lisbeth og Vegar stilte opp med oppbrettede armer og svingte klut og kost – det må være årets julegave til Even og meg.

Pengene er overført
Onsdag 28. desember i går ble den endelige kontrakten skrevet og penger er på vei til vår konto… det var årets julehistorie fra 3t.

Hvordan har vi det nå?
Tilstanden for mannskapet på 3t er bra, Teas ben gror, alle T`ene har fått nye sykler og rulleskøyter. Vi synes det er trist at 3t skal ut å seile uten oss, men vi skal nok klare oss på land også.

I morgen puster vi ut og reiser til nyttårsfeiring med gode seilervenner. Vi har leid et motell som grenser til Tongariro National Park, her skal vi være i 4-5 dager og bare kose oss.

Vi vet fremdeles ingen ting sikkert
Vi vet fremdeles ikke helt sikkert hvor vi skal bo, hvor barna skal begynne på skole eller om Immigrasjons myndighetene gir oss permanent oppholdstillatelse og arbeidstillatelse – men nå skal vi bare hvile noen dager…så får vi se på nyåret!

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

Vi er fremme i New Zealand, Opoa
Tirsdag 1.11.05
Endelig ved 6 tiden, mandag morgen kom New Zealand til syne - det var fantastisk! Det var en røff og slitsom tur.....og skikkelig kaldt. Vi skal bli her en ukes tid og deretter flytter vi oss ned mot Auckland.
Tirsdag 25.10.05 Nå går det mot New Zealand og "landliv"
Vi feiret 13 års dagen til Trym søndag 16. oktober med en gedigen fest. Vi laget et ”Cruising Kid`s Tongan Olympics” og inviterte alle barnebåtene. Det ble en flott dag med høyt aktivitetsnivå. Vi var 39 barn fra hele verden – og det var skikkelig hyggelig å være sammen med alle igjen. Dette er båter vi har truffet i stillehavet og nå samles alle sammen på Tonga før den siste etappen før New Zealand.

Endelig litt farger under vann
Fargene på koralene her på Tonga har virkelig vært bedre enn alle andre steder så langt på turen. Det er ikke som å dykke ned i fargelabben, men det finnes enkelte sorter som skiller seg ut i sterke klare farger og det gjør snorklingen og dykkingen mye bedre.

Vi har møtt hvalen igjen også, nå var vi så heldig å få tatt bilder av dem. Vi svømte rundt med en mamma og kalven hennes i over 30 min. FANTASTISK!!!

Tonga har virkelig vært en flott opplevelse og vi har hatt mange flotte dykk og snorkelturer. Det har vært nydelig å bare slappe av, gjøre skole og være sosiale. Det har vært et rush av bursdager og strandfester – ungene har løpt fra den ene båten til den andre, det har vært dykking, seiling med joller, kajakk, ”flying carpet” og andre vann leker.
1050 NM igjen....


Vi reiste fra Vavau tirsdag 18. oktober og ankom Haapai gruppen samme dag. Vi hadde perfekt vind og gjorde 8-9 knop med fulle seil – flott tur. Det har vært mye frem og tilbake ang. å få et bra vær vindu til New Zealand – vi bruker ulike ”vær guruer” og Nå fikk vi en e-post fra Bob McDavids og han sier at vi har det perfekte vinduet frem til 3 november. Det er et høytrykk som ligger fast på New Zealand og lager lette fine vinder nordover mot oss.

Vi har derfor bestemt oss for å lette anker for siste gang og sette nesa mot New Zealand i dag, tirsdag 25. oktober. Vi regner med å bruke 5-7 dager på turen om alt går som det skal – vi reiser sammen med 15-20 andre båter, så vi blir ikke alene. Neste oppdatering blir fra Opua i New Zealand.
Tirsdag 13.09.05 Vava'u gruppen er den nordligste øygruppen på Tonga og består av mange små øyer. "Hovedstaden" er Neiafu, som er en fin liten by med ca 2000-3000 innb. Her er det kafeer, butikker, et stort flott marked med friske grønnsaker og frukt, hvalsafari båter, 10 forskjellige kirker, Internet kafeer, vaskeri - alt det vi "seilere" trenger :)

Neiafu
Det er bare til å plukke opp en bøye og båten ligger trygt og godt hele døgnet  - noe som er viktig her på Tonga. Vi har hatt mye vind, regn og dårlig vær og det hjelper for nattesøvnen å ligge godt fastspent i en tung moring.

I både pose og sekk...
Vi har vært på Tonga i snart tre uker og vi har  besøkt  mange av de nydelige  ankringsstedene på de små øyene.  Her er det bare til å velge å vrake. Det finnes ubebodde øyer, med små kritthvite strender og  turkist vann, eller øyer med små landsbyer der det bor mellom 20- 150 personer. Lokalbefolkningen er åpne og vennlige og tar i mot oss med åpne armer.  Det er alltid en stor flokk av unger i landsbyene, det er ikke uvanelig at hver familie har 6-8 unger.  Det meste vi har hørt er 17 barn i en familie.

Tonga har aldri vært under europeisk styre, så det er mange av de gamle skikkene som er godt bevart her. Den tradisjonelle måten å kle seg på er fremdeles viktig for alle som bor på Tonga. Alle menn går i skjørt og de fleste damer går med langt skjørt og "stråmatte” rundt livet. Misjonærene har selvfølgelig vært her og Tonga er svært preget av ulike religiøse retninger. Det er mange kirkesamfunn og alle familier MÅ være medlemm i en kirke. 

Tonga har alt det vi ønsker oss, hvite strender, en by der vi kan få tilgang til det meste, små landsbyer og beskyttede ankringsplasser innenfor revet - her får vi både i pose og sekk...

Lisbeth og Vegar på Pomona har kommet og vi koser oss sammen med dem igjen. Angels Viking og Malin er også her, så vi er 4 norske båter på Tonga.

Vi kommer til å være her til slutten av oktober og deretter seile direkte til New Zeeland
Mandag 1.08.05    Bora Bora.
Møkkevær, vind opp mot 38 knop og regn, regn regn.

Skole etter overnatting i andre båter er en utfordring - men det gikk til slutt :)
Vi har en innedag i båten - det "bøtter ned". Vi lager kake og ser på film - en hyggelig familiedag.

Søndag 31.07.05 Bora Bora
Siri og Eirik fra Sommerfuglen på besøk - det regner hele dagen. Albert fra Wetnose overnatter her og jentene skal overnatte på Wetnose.
Lørdag 30.07.05   Bora Bora
Etter skolen reiser vi inn til landsbyen og der treffer vi Knut og Liv fra Cintra. Vi skal ta en titt i på noen akvareller med motiver fra øyene. Vi damene(Tale, Tea Liv og meg) tar oss en tur rundt i flere butikker og Jon Harald, Knut og Even går og tar seg en kaffe. Jon Harald skal reiser til Tahiti i dag så vi haster hjem får i oss litt lunsj og klemmer ha det. Even kjører Jon Harald til båten som går til flyplassen og jeg ordner med kveldens middag.

Seafever har kommer inn, Tale og Tea er ville etter å se Andrea igjen. Vi har ikke sett de på en og en halv uke. Vi har grilling og felles middag sammen med Seafever, Wetnose og Endelig på en av de små private motoene. Det blir en flott kveld. Vi reiser hjem ved åtte tiden og legger barna - etterpå er det kvelsdrinker hos Wetnose.

Fredag 29.07.05    Bora Bora

Etter skolen reiser Even og Jon Harald inn til landsbyen for å gjøre noen små æren. Trym, Tale og tea leker med Albert og Alicia på Wetnose og jeg får 3t helt for meg selv.

Når Even og Jon Harald kommer tilbake reiser vi på tur over til den lille private motoen som ligger rett vedsiden avpasset inn til Bora Bora. Det er en nydelig liten øy med palmelund, små bord og strandstoler. En stor grill er tilrettelagt for store grillfester for turister. Nå er øya uten et menneske. Vi koser oss og bruker de formstøpte strandstolene til å ta en liten siesta. på vei hjem stopper vi hos den norsk/engelske båten Endelig og tar et glass vin. Henry og Kikki har datteren Anna med kjæreste på besøk og det er hyggelig å treffe dem alle igjen. Wolfgang og Olga fra Wetnose kommer over og praten går livelig.

Ved sekstiden bryter vi opp og reiser tilbake til 3t og pizza steking. Jon Harald, Even og jeg blir sittende oppe å prate utover kvelden - det er Jon Haralds siste kveld før han reiser videre til New Zeeland.

Torsdag 28.07.05   Bora Bora

Jeg kjører Kari og Per(foreldrene til Eirik på Sommerfuglen) inn til landsbyen og løper hjem derifra, en fin tur på 40 min.

Even skal tatoverer seg i dag og går av gårde ved halv ni tiden. Vi har skole, mens vi venter spent på Even.  Even kom rett før lunsj og vi får se et flott bredt bann rundt venstre overarm. Etter lunsj flytter vi 3t opp bak en av motoene ved passet. Her legger vi oss sammen med Wetnose som flyttet tidligere på dagen.  Blown Away too reiser til Tonga i morgen og vi er invitert over på en "ha det" drink før de reiser. Vi griller kylling på 3t og har en fin og rolig middag.

Onsdag 27.07.05 Bora Bora

Vi tar jolla rundt på oppdagelsestur rundt øya etter skolen. Vi kjører hele tiden på innsiden av revet, så det er relativt flatt og fint. Vi stopper hos Malinda og får oss noe å drikke. Datteren Linda og mannen Peter er fremdeles på besøk og det er hyggelig å treffe de to små barnebarna igjen. Ella(3år) og  Vi flytter oss over til bøyene ved Bloody Mary og spiser middag sammen med Cintra, Sommerfuglen og Wetnose inne på restauranten - nydelig måltid. Foreldrene til Eirik reiser hjem i morgen og

Tirsdag 26.07.05  Bora Bora
Jon Harald møter på brygga 6.30 og vi andre har skole. Etter skolen flytter vi båten til ankerplassen over Bora Bora hotell. Her ligger Sommerfuglen sammen med ca 8 andre båter.

Even kjører Kari og meg inn til brygga ved ett tiden og vi er klare for tatovering - dette blir spennende. Kari er førstemann ut og jeg følger nøye med. Hun får en tiki som padler fornøyd med en halvmåne bak seg. Nydelig gjort og full av mønster og myke linjer. Kari ser helt avslappet ut der hun ligger og jeg gruer meg ikke lenger.

Jeg får min tatovering bak venstre øre og ned mot senter av nakken, det hele varer 45 minutter og er slett ikke ille i det hel tatt. Vi er to fornøyde damer som går fra tatoveringsmesteren med hver vår nye tatovering. Vi stopper opp på en fin liten strandbar og tar oss noe å drikke.

Både Even og ungene likte tatoveringen godt, så alle er glade. Jon Harald er sliten men svært fornøyd med dagens bestigning. Det hadde vært litt av en tur.....

Flere steder var det så bratt at både armer og bein måtte taes i bruk for å forsere de bratte hengene.

Det blir middag på 3t og en tidlig kveld.

Mandag 25.07.05       Taaoo – Bora Bora
Vi ankrer opp ved siden av Wetnose på yacht klubben. Det er hyggelig å se dem igjen - de har vært foran oss nesten et par uker. Vi tar en tur inn til landsbyen og der treffer vi Eirik og Siri fra Sommerfuglen sammen med foreldrene sine Kari og Per fra Eidsvåg ved Bergen. Det blir kaffe og prating på en kafé, Kari  - moren til Eirik skal tatovere seg på tirsdag hos en tatovør fra Marquesas - jeg blir i fyr og flamme og bestemmer meg raskt for å være med.

Per, Eirik og Siri skal bestige toppen på Moorea og Jon Harald avtaler at han skal være med dem på tindebestigning dagen etter.

Vi spiser nydelig middag i Yacht klubben sammen med Wetnose før vi stuper i seng.

Søndag 24.07.05   Huahine - Taoo
Torsdag 21. – lørdag 23. 07.05   Huahine
 Onsdag 20.07.05  Huahine
Mandag 18. – tirsdag 19.07.05    Huahine
Fremme i Fare på Huahine ved 10 tiden om morgenen. Vi ankret opp ved siden av Blown Away too og etter skolen hoppet jentenen i vannet og svømte over. Tirsdag etter skolen reiste vi videre sør over på øya til en fantastisk ankringsplass. Her lå Malinda og flere av barnebåtene. Ungene forsvant rett over
Søndag 17.07.05   Moorea
Vi var på langtur og gikk opp til utkikkspunktet på øya. Knut, Liv, Jon Harald, Cathrine og Janice og jeg. Vi fikk et flott skue over både Cooks bay og Baie Dopunohu. Reiser til Huahine i kveld
Lørdag 16.07.05   Moorea
Skole som vanlig. Vi var igjen og matet rokkene. Vi hadde bare med oss litt fisk, og rokkene synes nok vi var litt ”kjipe”. De kom helt opp til oss prøvde forgjeves og få i seg litt mat. Disse dyra er nok vant til å bli matet.
Fredag 15.07.05 Moorea

Skolen startet igjen etter en ukes sommerferie. Jon Harald var en flott hjelpelærer og han gjorde lesing med tale og matte med Trym. Vi haddeMorgentur sammen med Jon Harald, Kikki fra Endelig og Janic fra Seafever

Vi spiste middag på Seafever sammen med La Novia som kom samme dagen. Cintra kommer.

Torsdag 14.07.05  Moorea
Morgentur sammen med Jon Harald og Janic, svømming og bursdagselskap til Lara på Mahi Mahi. Vi var utrolig mange barn sammen og det var over 25 barn i selskapet.
Onsdag 13.07.05 Moorea

Vi seiler over til Moorea. De fire timene var nesten uutholdelige. Vi hadde grov sjø og rullet fra den ene til den andre siden – vi hadde vann langt oppå dekk for hver gang vi gikk fra babord til styrbord – utrolig ubehagelig og uforberedt. Tea skulle på toalettet og fikk den ene skyvedøren smellene rett over hånden – hun datt rett bakover og hyla. Fingrene sto i en unaturlig stilling og vi trodde et øyeblikk vi måtte snu for å reise til lege. Etter at de verste gråte toktene hadde gitt seg klarte vi å sette på en bandasje og sakte men sikkert ble fingrene blå, men de var ikke brukket.

Moorea var et fantastisk skue med høye tindrende fjell. Vi ankeret opp i Baie Dopunohu og ble møtt av et vell av barnebåter. Her var Wetnose, Seafever, Mahi Mahi, Ocean Breez, Dolfins, Amaycing, Imagen, Winddever og flere andre. Vi hadde akkurat sluppet ned ankeret da alle skulle ut å mate rokkene. Vi hev oss rund og fulgte etter.

Dette ble spennende. Vi hoppet i vannet og på 1,5 meters dyp var det 10-15 rokker og 10 mellomstore svarttipp haier som sirklet rundt oss. Vi var mange barn og voksne i vannet så vi følte oss trygge, men da en av de større haiene kom direkte mot Tea og meg og ikke snudde før den var 20-30 cm fra oss synes vi begge det var på tide å gå opp av vannet.

Wetnose reiste videre til Huahine

Tirsdag 12.07.05 Tahiti
Liv fra Cintra, Jon Harald, Tea, Tale og jeg var på handletur og smykketur i Papeete. Vi tok jolla inn og hadde en lang dag bak fantastiske smykkedisker. Vi var på perlemuseet – og spiste lunsj på markedet.

Vi avsluttet dagen med grilling på brygga foran La Novia sammen med Dreambird, La Novia og Jasp

Mandag 11.07.05   Tahiti
Vi snorklet med delfiner – de holdt seg et godt stykke unna oss, men det var en mektig skue under vann. Fantastiske dyr! Vi reiste sammen med La Novia. Jon Harald hadde sin første snorkeltur, litt uvant – men ingen problemer. Dreambird og Jasp kom inn til Papeete – vi spiste lunsj sammen med Jasp. Jon Harald og jeg var på Internettkafé i Papeete.
Søndag 10.07.05  

Tahiti
Fylte diesel klokken 0600 – deretter var det bytur til Papeete, alt var stengt – men vi fikk is på Mc Donalds. Jon Harald og jeg tok oss en morgentur i kajakken. Vi forlot marinabrygga og la oss ut for anker. Vi ble igjen naboer til Malinda og Cintra.

Lørdag 09.07.05

Tahiti
Jon Harald er kommet

Vi hadde ordnet med bil slik at vi kunne få hentet Jon Harald på flyplassen, han kom midt på natten så vi ville gjerne være ekstra greie å hente han… men slik gikk det ikke. Vi var sikre på at han kom natt mellom lørdag og søndag. Lørdag morgen så jeg en høy hvit skikkelse på brygga – jammen – … der kommer Jon Harald. Jeg roper og han blir veldig glad for å se oss. Han kom en natt før vi trodde – men han fant oss heldigvis. Vi har allerede vært ute å padlet og vært en tur i Papeete. I morgen skal vi snorkle med delfiner og skilpadder ved 07.00 tiden og oppdatere nettsiden vår. Vi reiser videre til Moorea utpå kvelden. Jon Harald skal reise videre fra Bora Bora så vi jobber oss vei gjennom selskapsøyene de tre ukene han er på besøk.

Mandag 04.07 – fredag 08.07.05

Vi reiste fra Tauo atollen ved midnatt på søndag. Vi hadde 290 NM å seile for å komme til Papeete på Tahiti. Her var det Mc Donalds, butikker og fine restauranter.

3t ankom Tahiti og Papeete klokken 10 på tirsdag morgen. Vi bakket inn i marinaen og lå oss godt til rette. 3t skulle vaskes og skrubbes. Even skulle skifte dieselfiltre osv.Det ble 5 hekstiske døgn. La Novia, Wetnose, Seafever, Blown Away Too, Mahi Mahi og flere andre lå også her og det ble litt av et liv. Ungen var ute å lekte fra morgen til kveld og det var igjen felles middager og arrang. Vi har det herlig!

Tirsdag 28.06 – søndag 03.07.05

Tauo atollen

Nok en nydelig øy. Her bor en av de hyggeligste og gjestfrieste familiene vi har truffet. Liza på 41 er matrone på øya og styrer med en mild jernhånd alt som skjer. Vi har vært på grisefest, tre ganger har hun grillet hummer og stekt fisk til over 30 personer. Dette er en dame med enorm kapasitet.

Vi får danse undervisning klokken 1400 hver dag av datteren hennes. Det er volleyball klokken 1600 og middag klokken 1900 – fantastisk opplegg.

Mandag 27.06.05

Vi reiste mot Tauo atollen 0630 og hadde god vind hele veien. Vi ankeret opp i det falske passet rett før klokken 1600.

Torsdag 23– søndag 26.06.05

Kauehi, landsbyen

Det var her vi skulle reise på perlefarm og vi gledet oss til å se de svare nydelige perlene fra Tuamutos. På torsdag inviterte vi Knut og Liv på Cintra og Leif og Eva fra Malinda til 3t på sankthans feiring. Alle hadde med seg mat og vi fikk et skikkelig skandinavisk måltid med sild, kaviar, egg, spekemat, snaps og eggerøre. Vi hørte på Odd Børretzen og kom i skikkelig sankthans stemning etter hvert.

Dagene fortsatte som de pleide: morgenturer, skole og svømme undervisning. Etter at vi kom til landsbyen ble det også obligatorisk fotballkamp med de lokale barna i landsbyen klokken 1600 hver dag.

På fredag var jeg med Wolfgang og Olga fra Wetnose på en liten perlefarm. Vi fikk gjennomgang av prosessen og til vår store skuffelse var det siste gangen de tok opp muslings skjell denne sesongen. Puh.. nå kom ungene til å bli skuffet. De hadde også fri i helgen og vi reiste skuffet tilbake til båtene.  Etter en liten rådslåing fant vi ut at vi skulle prøves oss likevel. Mannen til hun som driver butikken hadde en stor perlefarm på enden av øya – vi fikk høre med henne om vi kunne lage en avtale med han i helgen. Han hadde sett oss på morgenturene våre og vi fikk beskjed om å lage en avtale lørdag morgen. Dette hørtes lovende ut…

Hele natt til lørdag blåste det 25 knop og vinden fortsatte å stige utover morgenkvisten. Store bølger kom inn fra den åpne atollen og etter at låsen på ankertauet ble revet av i en bølge bestemte vi oss for å søke ly i bukten bak landsbyen. En etter en av båtene heiste anker og satte kurs mot lagunen eller ut av atollen. Mike på La Novia store problemer med å komme seg løs fra korallene og vi fulgte med skrekk og gru båtens fortvilede forsøk på å rive seg løs. Etter to raske 360 graders manøver var han fri og vi pustet lettet ut. Even hadde vært nede å sett på ankeret vårt dagen før og det så greit ut, vi ventet bare på at La Novia skulle komme seg av gårde før vi skulle heise ankeret.

Så enkelt skulle de ikke bli… ankeret satt bomm fast og ankervinsjen kunne ikke dra opp ankeret, vi kom til 15 meter også dundret 10 meter ut ved neste bølge. Even måtte dykke og jeg fikk styre skuta. det blåste nå opp mot 30 knop og det var ikke lett å manøvrere 3t etter anvisningen fra vannet. Trym ble plassert ved ankervinsjen, Tale i ankerbrønnen og Tea fikk beskjed om å holde seg i ro. Jeg kjørte båten forover for å lette på trykket på kjettingen, Even jobbet under vann, jeg var livredd for at det skulle hende noe med han, at han skulle klemme fingrene sine osv. Det var bare 80 bar igjen på dykkertanken så jeg var engstelig for at han skulle slippe opp for luft. Jeg synes det tok en evighet, men Even var nok oppe på overflaten etter 10 min. Han sendte sine instrukser og Trym klarte å få kjetting og anker opp av vannet med meg bak roret. Even klatrer ombord og vi seilte mot lagunen som ville gi oss ly for vinden og bølgene. Litt av en start på dagen og selvfølgelig ingen avtale om besøk på perlefarmen. Vinden roet seg og etter skolen var unnagjort reiste vi inn til landsbyen. Knut og Liv hadde vært på besøk hos perlefarmeren og vi spurte om de kunne lage en avtale for oss. Vi fikk beskjed om at perlehandleren var på farmen nå og vi kunne bare komme ut om vi klarte det i de store bølgene. Vi tok sjansen. Det ble en flott opplevelse og vi fant perler til 60 års dagen til mamma. Barbara på Blown Away too var 40 år i dag og vi var på bursdagsfeiring på båten deres ved 1700 tiden.

Søndag var det morgenmesse i den lille kirken, alle jentene ville være med å jeg følte meg beæret der jeg gikk med 6 nydelige jenter i fine kjoler på vei til den lille hvite kirken.

Onsdag 22.06

Kauehi, landsbyen

På onsdag snudde vinden og det blåste kraftigere og kraftigere. De fleste båtene gikk mot landsbyen for å få en mer skjermet ankringsplass, men vi hadde bestemt oss for å bli liggende en eller to dager til. Vi hadde planlagt en liten sankthans feiring med de 4 andre båtene som var igjen. Vinden ga seg derimot ikke og 3t ble liggende med ”rompa” mot revet og plutselig så slapp ankeret. Dybdemåleren viste 6 fot og her måtte det handles raskt. Wetnose var allerede oppe med sitt anker og vi var i gang med vårt også. Even hadde reparert motoren, men vi hadde ennå ikke prøvd å kjøre den, så han ville gjerne være i nærheten av Wetnose, som er en stor stålbåt – den var den ensete båten som kunne trekke 3t om det ble behov for det. Vi heiste opp ankeret og kalte opp Cintra og Malinda på radioen – de bestemte seg raskt for og følge vårt eksempel. Ingen båteiere er glad for å ligge å røske i sterk vind med et rev liggende i bak hekken.

Det ble en pussig liten rekke av båter som ”kjørte” mot landsbyen rett før solen gikk ned. Vi som så kjekt hadde sagt vi skulle vente…

Vi ankret opp sammen med alle de andre båtene utenfor en vakker liten landsby med brygge, kirke og butikk.

Torsdag 16.06.05

På Kauehi var det to nye båter med barn og flere skulle det komme. Etter et par dager kom Wetnose, Blown Away too og La Novia og det var en stor ungeflokk som lekte sammen på stranden eller i palmelunden vær dag etter skolen. Her var det fantastisk. Etter dag nummer tre begynte jeg å føle meg klar for morgenturene mine igjen, jeg hadde nå brukt tredemølla på dekk, men jeg vekket ungene av all dunkingen min, så jeg ville prøve å komme meg i land for å gå meg en tur. Jeg tok kajakken  ned langs de små øyene og gikk i land der den store lange øya begynte.

Her fulgte jeg stranden et stykke til jeg oppdaget en lysning ovenfor stranden – nysgjerrig som jeg er gikk jeg opp for å titte – og til min store overraskelse var det en flott kjerrevei der inne mellom palmene. Flotte greier – ikke mer trasking på den kjedelige tredemølla.  jeg reiste rundt til de andre båtene og fortalte om oppdagelsen min og klokken 0630 dagen etter var vi 7 damer på vei til den fine turveien mellom palmene. Dette ble en skikkelig hyggelig start på dagen for alle oss damene. Vi fikk tid for oss selv, der vi diskuterte undervisning av ungene, rollefordeling i båten osv.

Vi var på det meste 19 båter på ankringsplassen og over 12 av dem hadde barn ombord – det var felles måltider, tegne aktiviteter, film matineer, hytte bygging, seiling, fisking og selvfølgelig mye bading. Hvem har sagt at det å seile handler om stillhet, kjedsomhet og å takle å være alene. Her hos oss var den store utfordring å takle å være sammen som en stor gruppe uten at noen følte seg utenfor – det var både slitsomt og lærerikt.

Vi var på den sørvestlige ankringsplassen i …. deretter reiste vi opp til landsbyen

Søndag 12 – Onsdag 15.06.05

På vei til Tuamuto atollene.  Det tok ikke lang tid for oss å stille om dagene til seiling igjen. Vi falt raskt inn i den samme stille rytmen som vi hadde hatt på overfarten fra Galapagos. Det var nesten som jeg kunne føle litt av denne roen mange seilere snakker så varmt om. Dagene gikk til snakking, lytting til musikk og ungene fikk se på filmer når været tillot det. Ingen klaget – vi skulle jo bare knappe 600 NM.

Onsdag morgen så kom vi opp langs Kauehi atollen. Dette er en av de store ring atollene på Tuamuto og vi motor seilte fint på utsiden av atollen for å komme oss inn til passet. Været var dårlig, det regnet og blåste. Ca. en nautisk mil utenfor passet inn, hørte vi noen høye, skingrende klikke lyder fra motoren. Even var raskt nede for å ta seg en titt. Motoren ble slått av og på igjen, samme uhyggelige lyden – dette var ikke akkurat noe som stod på ønskelisten. Motorproblemer rett før entring av atollen…

Even var redd for at det var girkassa som hadde godt i stykker  og motoren ble derfor slått helt av. Vi fikk radiokontakt med Seafever og fikk GPS posisjoner for entring av passet. Vi hadde heldigvis god vind og klarte vi å holde posisjonen vi hadde fått skulle vi ha god klaring for alle de farlige koraller hodene på innsiden av atollen.  Med bankende hjerte og fulle seil entret 3t atollen – midt i passet hadde vi motstrøms på over 3 knop og vi var letter da vi var igjennom åpningen. Vi skulle nå følge en merket rute rett mot landsbyen, etter ca 1 NM skulle vi begynne å krysse ned mot sørvest – der de andre båtene lå for anker. En nervepirrende tur begynte. Vi hadde liten, til ingen sikt og alt vi hadde lest mht å bevege seg innenfor atollene ga tydelige advarsler om korallhoder og umerkede grunner.

Jeg sto i baugen i regnværet og så nesten ingen ting mot den svarte himmelen og det urolige vannet, med fulle seil var det heller ikke så enkelt å ta raske manøvrer for å unngå eventuelle koraller. Etter en times tid møtte Ian og Antony fra Seafever oss i jolla. De kom ombord og vi hang jolla på slep. De hadde med seg et trykket kart med mange merkede korallhoder – dette ble til stor hjelp for oss. Vi krysset oss frem, med vinden rett i baugen og klarte heldigvis og holde oss unna alle de skumle korallhodene. Etter 2 timer kryssing inne i atollen ble ankeret sluppet og seilene rullet inn. Vi pustet lettet ut alle sammen – det var godt å være fremme. 3t hadde igjen klart strabasene og det var første gang vi hadde sluppet anker før seilene var tatt ned. Vi pleier alltid å rulle seilene inn i god tid før ankere slippes – det gir oss bedre kontroll på skuta – det var derfor med stolt mine vi tok oss en ankerdram etter den nervepirrende seilasen.

Regnet begynte å gi seg og vi fikk sjansen til å ta ankrings stedet i nærmere øyesyn. Et praktfullt sted. Virkelig et bilde på sydhavs paradiset.  Åpne palmelunder, beskyttede hvite korallstrender og turkist, blått og grønt vann – betagende. Det hele var fantastisk vakkert og det var en egen ro over landskapet. Snart var stranden der inne full av barn og ungen ville selvfølgelig inn å hilse på. Antony fra Seafever tok barna med seg til stranden og det var deilig å få seg en svømmetur igjen. Vi var invitert på middag på ”Ohana” en båt fra Alaska, sammen med Seafever. Det ble en hyggelig og flott start på oppholdet vårt på Kauehi.

Lørdag 11.06.05

Daniels Bay.

Ved to tiden på lørdag heiste vi anker og reiste etter Seafever til Kauehi – vi hadde flott vind ned mot Ua Poa, men etter 3 timer døde vinden helt og vi satt på hr. Perkins. Wetnose og Taniwani hadde reist sammen morgen mot en atoll som het Makemo. Vi skulle seile 580 NM og hadde beregnet 3, 5 døgn.

Torsdag 09.06 – fredag 10.06.05

Daniels bay på Nuku Hiva

Denne fantastiske bukten helt beskyttet av store bratte fjell var et syn. Her var det til og med en hvit sandstrand og et lite hus innest i bukten.

Vi så flere store haier på 3-4 meter og det fristet ikke å svømme. Alicia og Tale forvillet seg opp på en av de små fjellskrentene – det så ikke så bratt ut fra sjøen, men det viste seg å være feil. De hadde klart å komme seg opp en skrent bestående av løse stein og små trær – det var umulig å gå ned igjen.  De hadde fulgt et overheng oppover langs skrå og under dem stupte fjellet rett ned i de skarpe korallene – livsfarlig. Skrenten var nok ikke mer enn 30-40 meter høy og den så liten og ussel der den lå side om side med de bratte steinmassivene - det var nok derfor vi som foreldre hadde latt oss lure. Jeg er glad jeg reiste inn for å sjekke. Jeg fikk Even til å hente tau og jeg klatrer ned med en og en jente - en skremmende og lærerik opplevelse for liten og stor.

På stranden inn i bukten holdt Calvin på å rense fisk og alle jentene hadde lyst å ta seg et bad. Etter noen minutter med den blødende fisken i hendene kom en hai og forsynte seg med halve fisken. Det var en spennende opplevelse og alle hylte og frydet seg over det store beiste som var helt inne på stranden – vi fikk igjen en påminnelse om at det var lurt å være sammen med barna. Cintra og den svenske båten Malinda skulle reise til samme Tuamuto atoll som oss og vi kaffe besøk på Cintra med planlegging og det hele.

Mandag 06.06 – onsdag 08.06.2005

Den australske båten Blown Away too kom inn etter 19 dager i sjøen, denne båten hadde vi truffet første gang i Venezuela og det var hyggelig å hilse på Barbara, Calvin og barna Heidi og Renèe igjen. Begge jentene kom over til vår båt for å leke. Barbara og Calvin var temmelig slitne etter 2 uker uten autopilot og motor. 

Vi fylte disel, var sammen med de andre norske båtene, spiste pizza på byens beste pizza resturant, Tale og Tea lekte med Alicia fra Wetnos og Heidi og Renèe fra Blown Away . Trym var sammen med Albert fra Wetnose og de satt foran PC-en med strategi spill eller de var på oppdagelsesferd på land. Vi gjorde de siste innkjøpene og fikk mer ferske grønnsaker.

Søndag 05.06.05

Kirkebesøk på Nuku Hiva,

Etter den faste morgenturen, reiste jeg tilbake til båten for en rask dusj, deretter bar det tilbake til morgenmesse i den katolske kirken. En nydelig kirke bygget av stein og kirsebærtre. Messen foregikk på fransk og polynesisk – så jeg forstod ingen ting av det som ble forkynnet, men sangen og stemningen var harmonisk, behagelig og rolig. Kirken var fullt til bristepunktet og det luktet herlig av røkelse og blomster. Marqueserne pynter seg gjerne for å gå i kirken og det var en nytelse bare å sitte å se på de vakre ansiktene. Kvinnene hadde oppsatt hår pyntet med friske hvite og rosa blomster, barna var i sitt beste tøy og satt som små ”engler” på de første radene – tydeligvis vant til å være i kirken.

Norsk middag: Cintra, Pomona og Sommerfuglen på middag på 3t

Lørdag 04.06

Grønnsaksmarked på brygga. Jeg var oppe 04.45 og inne på markedet sammen med Jannic fra Sea Fever før klokken 0500 - vi fikk kjøpt dyr salat, tomater og gulerotter i mørket… en spesiell og rar opplevelse – litt av en tid å ha marked på.

Rundtur på Nuku Hiva sammen med ”Wetnose”.
Etter 8 timer på humpete veier med nydelig utsiktspunkt og besøk på gamle seremoni plasser var vi alle godt fornøyd med kjøreturen rundt på Nuku Hiva.

Vi spiste tradisjonell lunsj i en vakker have og det var fantastisk å sitte i skyggen under de bugnede blomstene. Det både smakte og luktet herlig.

Jeg hadde håpet at vi skulle få se mange gamle tikier, stein statuer av fortidens guder, men det var kun original statue fra 1300 tallet. Misjonærene hadde gjort en ”alt for god jobb” med å ødelegge de nydelige gamle steinstatuene.  Når man leser om og ser resultatet av misjonærenes fremmarsj på de polynesiske øyene blir man både fortvilet og skamfull. Det er mye trist som har skjedd i kjølevannet til ”de rike europeiske” oppdagerne… disse uberørte naturperlene, med sine fantastiske fjellformasjoner, rike kunst utrykk og sterke tradisjoner – alt ble latterliggjort og forbudt da ”den hvite mann” begynte å blande seg inn deres levesett. På Marquesas øyene var befolkningen på over 30 000 før europeerne kom med nye sykdommer og nye ”regler”… Triste greier
Fredag 03.06.05

I natt seilte vi 80 NM fra Tahuata til Nuku Hiva. Vi hadde flott vind og fikk god fart på 3t. Jeg prøvde å legge ut ny hjemmeside på Internet kafeen på øya. Vi spiste middag på hotellet med alle de andre seilerne.

Søndag 08.05 - 02.06.05 I natt seilte vi 80 NM fra Tahuata til Nuku Hiva. Vi hadde flott vind og fikk god fart på 3t. Den lille bukta på Tahuata var nydelig og vi fikk svømme, leke og kose oss. Etter bare 5 minutter i vannet møtte vi en djevel rokke på over 2 meter - fascinerende og skremmende. Vi holdt oss tette sammen resten av veien over til den norske båten Cintra. Knut og Liv reiste videre samme dagen som vi kom, men nå er vi igjen samlet på Nuku Hiva.

Her er også den norske båten Sommerfuglen med Eirik og Siri. Ellers kom Wetnose, Taniwani og Seafever inn sammen oss i dag morges. Dreambird og Jasp kommer om et par dager, de ligger og koser seg i den lille bukta på Tahuata. Ellers er Pomona reist til Ua Pou, og Baatur befinner seg på Hiva Oa.

-Galapagos til Marquesas
Kryssingen over det store havet gikk bedre enn ventet og de første tre dagene gjorde vi i overkant av 200 NM i døgnet - det var en skikkelig opptur. Ingen var sjøsyke og vi hadde god bevegelse i båten.

Vi var 11 båter som reiste samme dag fra Galapagos og det var spennende å snakke på SSBen hver dag. Vi hadde også kontakt med de andre norske båtene som hadde reist før oss. Den engelske båten La Novia vant kappløpet og brukte kun 14 dager på 3000 NM. Seafever og 3t holdt følge hele veien og vi hadde visuell kontakt flere ganger på kryssingen. Vi var fremme på Hiva Oa med 30 minutters mellomrom - helt utrolig. 3t slapp ankeret ført, men vi kaller det dødt løp når vi var så nærme hverandre hele veien.

En stor hval ”svevde” rett forbi båten, mens vi seilte i nesten 10 knop, det ga en støkk i oss, hvalen var gråbrun og ca 10 meter lang. Vi vet ikke om det var den som bommet på oss eller vi som bommet på den - men det var utrolig å se det svære dyret så nærme.

De siste dagene døde vinden helt ut og hr. Perkins fikk lov å jobbe på 1200 omdreininger det siste døgnet.

Trym var syk den første uka av kryssingen. Han hadde høy feber, vondt i magen og hodet. Vi presset i han drikke, men gutten spiste ikke på over en uke - både Even og jeg var bekymret og meget lettet da han begynte å komme seg igjen på den 8 dagen. Plutselig argumenterte han med jentene, forlangte mat og ville sitte oppe i cockpiten... han var på bedringens vei. Vi hadde mange "squalls" på veien over og vi benyttet det tette regnet til å ta oss en dusj i fersk vann. Vi kastet av oss tøyet, fant frem såpe og sjampo og skubbet av oss et par lag med salt og svette. Båten fikk også noen velfortjente skyll. Alt blir så utrolig salt der ute på havet!

Hver morgen plukket vi små blekkspruter og flygefisk som hadde krasj landet på dekk i løpet av natten. Blekkspruten stinket, så vi lette med lupe etter disse. Det er utrolig hvor de havner. Ikke forstår vi hvordan de havner på dekk heller - de har jo ingen vinger....

Stillehavet er selvfølgelig IKKE stille.
Vinden kom fra ett sted, bølgene opp imot 5 meter fra et annet og 3t rullet som en balje nesten hele veien. Denne intense rullingen fremkalte selvfølgelig min "kjære sjøsyke", dette medførte at jeg mesteparten av tiden var ubrukelig og til liten hjelp for Even. Han jobbet med seil, generator som gikk føyken og fryser som ikke virket. Denne fryseren ga oss et døgn i byssa med intens matlaging. Heldigvis klaret Even og reparer den igjen og vi kunne fryse ned ferdige middagsretter.

Ungen var ikke sjøsyke en dag og koste seg med ubegrenset Game boy spilling, dvd filmer, musikk og lesing.

Land i sikte-
Tirsdag 24 mai, på bursdagen til farfar så vi Hiva Oa for første gang - bare en skygge i horisonten til å begynne med - men den vokste seg større og større. Det var et nydelig syn og stemningen ombord steg helt opp i masten. Ohana og La Novia ventet og vi ble invitert rett over på ankerdram hos La Novia. Ungene traff igjen Andrea, Ian, Thomas, Georg, Mattie og Kelsey - så det var full fart med en gang.

Den norske båten Cintra lå også på Hiva Oa og det var hyggelig å treffe igjen Liv og Knut. Pomona kom etter noen dager til Hiva Oa også og det ble middag hos Vegar og Lisbeth.

Vi befinner oss nå på Nuku Hiva for å oppdatere nettsider, fylle diesel, reise på oppdagelsestur og kjøpe inn ny forsyning med grønnsaker. Planen er å reise videre til Ua Pou før vi setter baugen mot Tuamotos. Det blir nok ikke mye oppdatering av nettsiden den første måneden, vi er langt til havs og det er dårlig med nett kafeer her ute.

Lørdag 07.05.05 Galapagos Isabela - Villamil
Var på internett i flere timer - men nå skal alt være i orden.

Even og Paul fra JASP ordner med nytt GPS og kartsystem slik at vi har et backup system.

Ungene leker og koser seg. Vi skal på stranden, kjøpe brød og rydde båt . Ellers er alt klart for stillehavs krysset.
Fra forsiden" Vi reiser fra Isabela søndag 08.mai og regner med å bruke ca 15-20 dager på de 2900 nautiske milene over til Fatu Hiva - vi har lastet ned grib filer(værmelding) og lagt opp ruta. Vi skal reise sammen med båtene Sea fever, Dreambird, Folly, Jasp og La Novia. Vi har avtalt en egen SSB frekvens slik at vi kan prates hver dag. Vi holder også kontakt med det skandinaviske SSB nettet og få værmelding fra Karsten i Panama. Morten og Tom Georg i båten Blaatur ligger bare en dag forand oss, så kanskje vi tar de igjen :) Alle på 3t gleder seg til å reise selv om oppholdet her på Galapagos har vært topp.

Vi har badet med hai.
Ingen steder på reisen har vi møtt så mange uredde dyr. Det har vært en opplevelse å svømme med pigviner, seler, rødspettete rokker, hvittipp hai, kjempestore sjøskilpadder og saltvannsiguaner(Galapagos iguaner). Vi har også fått møte de berømte Galapagos landskilpaddene, som kan bli over 200 år - vi har sett vegetasjon og fugler som bare finnes her - ohah...det har vært noen spennende dager.

På øya Isabela traff vi igjen Lisbeth og Vegar fra båten Pomona og det ble et hyggelig gjensyn, felles kvels, middag og frokost - før de satte skuta i bevegelse til Marquesas. Det er i alt 10 norske båter som er på vei til Marquesas og vi skal nok få ordnet med en skikkelig norsk grillfest når vi kommer over. Jeg tror det bare er Hyppocampus som ligger etter oss i løypa. Blaatur reiser i dag og La Familia reiste på torsdag. Det er god vind der ute i passaten så det har krible i "seilefoten" noen dager.

Mange båter med barn.
Vi har truffet igjen den engelske båten Dreambird med barna Alex og Mattew, de har reist sammen med en annen engelsk båt som heter Jasp og der er guttene Joe og Sam - så sammen med Seafever og La Novia er vi i alt 11 barn her - så ungene koser seg. Det er lek på stranden og i vannet, overnatting på andre båter og spennende turer. Den tyske båten Wetnose med barna Albert og Alicia har allerede reist og venter på oss alle på Fatu Hiva. Det er en fornøyelse og høre hvor flinke barna er blitt i engelsk, Trym snakker helt flytende med en skikkelig engelsk aksent. Tale og Tea snakker og forteller også utrolig bra nå, det er akkurat som de siste ukene har åpnet ordforådet deres og de "babler" i vei - skikkelig morro.

Tusen takk for alle mail vi har fått, det er fremdelse noen jeg ikke har klart å svare - her på Galapagos har nett forbindelsen vært dårlig og det tar lang tid å laste ned mail - men vi tenker på dere alle sammen og det er utrolig hyggelig med mail fra Norge. Nå er mailen på båten oppe - jiippi - så send gjerne en meldig direkte til 3tsat@uuplus.com"

Fredag 06.05.05 Galapagos Isabela - Villamil

Bursdag selskap til Joe, 10 år og Alex 12 år - vi bakte kake og laget presenger - ingen skole. Ved 12 tiden reiste vi ut for å snorkle med La Novia og Sea fever - vi svømte med en kjempeskilpadde og 5 hvitt tipp haier - spennende, men desverre dårlig sikt.

Det er kommet mye vind og det var umulig å reise ut til "sel bukten" - men alle var svært fornøyde nå som vi endelig hadde fått hilst på haiene. Klokken 1400 var det bursdagsfeiring på nautical baren på brygga. Masse leker for voksne og barn. det er tilsammen 11 barn her nå og de koser sammen. Vi spiste deilig grillmat og hadde en flott dag. Tale og Tea sov over hos Andrea på Sea fever. Mattwe sov over på 3t hos Trym. Alle båtene har bestemt seg for å reise på søndag - så vi venter vi også - vi regner med å reise tidlig søndag morgen.

Fredag kveld ordnet jeg med bilder og skrev nytt innlegg på hjemmesiden. Det ble en sen kveld :)

Torsdag 05.05.05 Galapagos Isabela - Villamil

Ridetur til vulkanen med 9 barn og 10 voksne - skikkelig gøy
La Novia komm inn til Isabela ca 1600 - Kathrin, Mike, Georg og Thomas var på kvels besøk på 3t.

Tirsdag 03 - Onsdag 04. 05.05 Galapagos Isabela - Villamil
Pomona reiste klokken 0600 tirsdag mot Marquesas. Lang skoleøkt idag også. Trym fikk lov å bli igjen i båten - mens jentene var med inn til Villamil. Vi spiste lunsj, var på internett (treg forbindelse) og på stranden - vi ventet mens jentene hev seg ut i de store bølgene.

La Familia reiset ved 1300 tiden på onsdag, Milou rette etterpå. Det er bare Blaatur og oss igjen av de norske båtene. Ungen koser seg sammen med de andre barna og vi hr bestemt oss for å reise på ridetur imorgen. Vi fikk mailen til å virke - jiipii!! Vi har hatt fine dager sammen med folket fra Dreambird. Even fikk tak i Anthony på Sea fever og de lettet anker fra St. Cruz og var fremme på Isabela rett før det ble mørkt. Vi var på kvelsbesøk og ønsket de velkommen til øya.

Mandag 02.05.05 Galapagos Isabela - Villamil
Lang skoleøkt og tilbreding av mat på morgenkvisten. Vi hadde alle de norske på middag på 3t ved 1800 tiden. Før det var jeg å snorklet sammen med Lisbeth og Vegar. Jeg brukte kajaken - et perfekt fremkomst middel ute på skjærene. Ungene lekte og koste seg med Joe, Sam, Alex og Mattwe. Lisbeth og Vegar skulle reise idag, men etter en lang snorkleøkt og med middagsinvitasjon til 3t ventet de tl dagen etter. Vi hadde Blaatur, La Familia og Pomona til middag - skikkelig hyggelig. Wetnose reiste mot Marquesas
Søndag 01.05.05 Galapagos Isabela - Villamil

Frokost med pannakaker hos Pomona - deretter rett ut å snorkle og dykke med seler og pigviner. Flott opplevelse - vi kommer i nærkontakt med dyrene på en helt unik måte. Vi ble solbrente alle sammen....

Vi traff båtene Dreambird og Jasp, begge med barn. Trym lekte med guttene på Jasp og Tale og Tea var sammen med Alex på Dreambird. Lunsj i byen og leking på stranden sammen med Pearl og Wetnose ungene. Jeg og Inga gikk å hilste på skilpaddene og fikk oss en fin tur på to timer.

Lørdag 30.04.05 Galapagos, San Cristobal - Isabela
Vi lettet anker ved 0600 tiden og seilte mot øya Isabela. Her lå det flere norske båter og vi gledet oss til å hilse på alle. Vi var fremme på Isabela, Villamil ca klokka 1600 og ble møtt av tuting. Skikkelig gøy. Vegar fra Pomona hentet oss med jolla og det var enkerdrink og nykokt hummer på Pomona - Gøy å se alle igjen. Therese og Yngve fra La Familia var også på besøk hos Pomona. Wetnose med barna, Albert og Alica lå også utenfor Villamil og ungen synes det var flott å hilse på dem igjen. Gjengen fra Pearl, John, Inga, Jake og Sofia holdt til på et korselig lite familie hotell inne på øya - så det ble rene fest aftenen for ungene.
Fredag 29.04.05 Galapagos, San Cristobal
Vi var på rundtur på øya - flott opplevelse. Vi hilste på kjempeskillpadder, var på tur på vulkanen og fikk oppleve de svarte saltvanns iguanene - flott og varm dag. Begge jentene går på tre ulike flytende medisner. Vi badet på stranden og besøkte kunstmuseet på øya. Vi tok et kvelsbad på stranden og besøkte kunstmuseet på øya.
Torsdag 28.04.05 Galapagos, San Cristobal
Nydelig vær, Sea Fever folket var på frokost og vi ordnet med disel. Ungene svømte med sjøløver og var på sykehuset og fikk brent bort noen vorter. Det var en "fæl" opplevelse og vi prøver å glemme det hele. Tale hadde fått hele 7 stykker og den ene på pekefingeren hadde begynnt å vokse under neglen...uff. Tea hadde tre stykker. Begge jentene var helt ffra seg av skrekk og redsel, men nå er det gjort - og alt er bra :) Middag ute sammen med Sea Fever.
Torsdag 21.04.05 - onsdag 27.04.05


Panama City - Galapagos
Etter 5 døgn og 4 timer slapp vi anker utenfor San Cristobal på Galapagos. Vi hadde bestemt oss for å bruke så kort tid som mulig og "Hr. Perkins" (motoren vår) fikk lov å hjelpe skuta frem i de slake dønningene. Stillehavet viste seg fra sin "snille" side og vi hadde en behagelig motorseilas hele veien. Det var mye motstrøm, opp til 2 knop, ellers var været nydelig. Det ble riktignok litt kalt for oss om natten, så vi plukket frem tepper og dyner.

Vi var heldig med avreise og fikk fullmåne på lørdag. Dette ga oss nydelige netter med vakkert lys.

Siden sjøen viste seg fra sin beste side klarte vi å gjennomføre skole hver dag. Trym er snart gjennom norsk boken sin og mange av oppgavene lager jeg om slik at jentene også bruker det samme utgangspunktet. Han har flere øvelsesbøker i rettskrivning og vi strever fremdelse med det - men det går ved siden av det "vanlige" norskpensumet. Tale og Tea har intensiv lesetrening og vi håper at Tale skal få skikkelig "dreis" på lesingen før vi kommer til Marquesas. Det går fremdeles så sakte at hun ikke synes det er noe morsomt å lese alene - derfor håper vi at disse 4 ukene skal bli et gjennombrudd for både motivasjon og fart.

Vi øver også gangetabellen, mens vi ligger på hver vår benk i cocpiten. Vi bruker en appelsin å kaste til hverandre - og sender gangespørsmål frem og tilbake. Even blir helt oppgitt over meg når jeg ikke klarer 12 x 23 - men slike tall ligger slett ikke høyt oppe i hodet på meg :) Det er en grei øvelse/lek for alle sammen og ungene ser at mamma gjør også feil og det er ikke så farlig, bare vi finner riktig svar til slutt.

Jeg har ikke vært sjøsyk og turen har vært en flott opplevelse for meg. Jeg brukte sjøsykeplaster de første to døgnene, men etter det klarte jeg meg helt fint. Vi er også veldig glad for at vi ikke tok med oss mannskap - vi koser oss som familie og bruker mye tid på å snakke sammen - denne overfarten har faktisk vært utrolig mye bedre enn ventet. det gjør at vi gleder oss til de neste tre ukene på havet, men først skal vi oppleve alle de flotte dyrene på Galapagos.

Vi klarte ikke å komme oss fra Panama City før kl 2000 på torsdag, batteriene ladet ikke og to batterier måtte skiftes ut.. puh.. er det ikke alltid noe som ikke er som det skal. Even fikk heldigvis kjøpt nye og installert dem i batteribanken - så var vi klare til avreise.

Tirsdag 26. april skålte vi Kong Neptuns skål - når vi krysset ekvator og han lovet oss hell og lykke på den sørlige halvkule.

Vi slapp ikke anker på San Cristobal før ved 24 tiden 26/27 april og Even var svært fornøyd med at Garmin kartene stemte! Vi var heldig med månelyset, men det er alltid spennende å gå inn i ukjente havner om natten.

Ungen var i fyr og flamme da de våknet av at seler dunket i båten. Det var ellevill glede av¨å se de lekne selene som koste seg med kjettingen og tauet forand i baugen.

Vi har hatt en flott dag her på San Cristobal - vi har fylt tankene med ny diesel og sjekket inn og ut på samme sted - praktisk.

Vi hadde hørt mange historier om hvor dyrt og vanskelig det var her på Galapagos, men vi synes det hele gikk greit - det koster oss 200 US$ og vi kan være i 20 dager.

Tale er hos legen og "brent" bort 5 vorter som ikke vil gi seg - hun og Even er ikke kommet tilbake ennå. "Seafeaver" er kommet og vi skal spise middag med dem så snart Even og Tale kommer tilbake. Ungene gleder seg til å hilse på Andrea og Ian igjen.

Mandag 11 - onsdag 20. 04.05

Panama City - Balboa Yacht club
Varierende vær og høy luftfuktighet

Det har vært mye jobb og høyt stressnivå her i Panama. Heldigvis er det sykkelutleie og svaømmebasseng som ungene har kunnet bruke. De har brukt mange timer i butikken sammen med Even og meg. Ikke akkurat noe de synes er spennende - mye venting. Vi har kjøpt en ny pc, som skal stå oppkoblet i båten. Even har integrert flatskjermen sammen de andre instrumentene, trukket kabler og lagt opp strøm. Vi har også laget et backup system for kartene våre og maskinen kan kobles opp mot en ekstra GPS - her strever vi fremdelse - men kansje det blir et gjennombrudd i dag.

Vi har fått en IRIDIUM ombord og den skulle settes opp på maskinen og det skulle trekkes ny antenne....ting tar tid. Nå fungere alt sammen heldigvis.

PGA DNBNOR fusjonen har banken sendt ut nye kort og våre gamle ble plutselig stengt. Det er lenge siden mamma fikk kortene hjem til Oslo - men det hjalp ikke oss stort her - hun fikk sendt dem til Panama med UPS og nå har vi igjen kort som fungerer :) Hun sendte også alle pinkoder på selvangivelsen - så nå er det enelig gjort alt sammen.

Vi har handlet for over 50 000 kr i Panama og kortselskapet trodde vi hadde missbruk på kortet vårt. Heldigvis har vi hatt mailkontakt med dem og alt ordnet seg. "Ting" koster penger og tar tid - det er i grunnen rart man ikke lærer.... Å planlegge opphold er ikke enkelt. Det har vært mye slit disse dagene og humøret ombord har vært svingene.

Det er ikke bare bare å være på seiltur..he..he

SSBen vår er i orden og vi har snakket med Pomona på Galapagos - det var gøy - vi skal bruke frekvansen til Karsten og møtes hver dag klokken 1800. De reiser mot Marquesas sammen med Cintra, sommerfuglen, Fruen på havet og La familia.

Søndag 10.04.05

Panamakanalen
Vi startet klokken 4 om natta og det regnet i 5 timer i strekk - så nærmet vi oss stillehavet og det lysnet opp :) Vi gikk gjennom kanalen sammen med Wetnose og Taniwani - to tyske båter. Vi ble liggende i midten og hadde "lite" å gjøre.
Fredag 08 - lørdag 09 Portobello - Colon - PANAMA
Tirsdag 29.03 - torsdag 07.04.05

Bonair - Portobello
Tirsdag 29. mars satt vi kurs 675 NM mot San Blas. 4 døgn i sjøen og vi var forbredt på grov sjø og sterk vind. Det gynget fælt, store krappe dønninger på 4-5 meter - men det var relativt lite vind. 5-15 knop vind rett bakfra og den nyreparerte genovaen fungerte fint.

Lørdag 2. april ankret vi opp utenfor East Holandes Cays på san Blas. Ååå så nydelig det var å se land igjen. De palmekledde øyene var som små perler i alt det turkise vannet. Vi var ikke sene om å kaste kajakken på vannet og padle inn til den nærmeste øya. Det var mange andre seilere her og vi traff to andre båter med barn, Wetnos og Pearl. De skulle gjennom kanalen på søndag 10 april.

Torsdag 24.- mandag 28.03.05

Puerto la cruz - Bonair

Påsken på Bonair - det er alltid gøy å komme tilbake til steder som er fulle av gode minner - og Bonair er virkelig et slikt sted for oss.

Vi reiste fra Puerto la Cruz ved tretiden på torsdag 25. mars. Bare en time fra byen hørte vi en merkelig lyd på det ene genova skjøte - traveren hadde løsna og hang og slang i løse lufta.....

Puh... det var grov sjø og jeg ble beordret ut på dekk for å holde traveren i "ro" - noe som var umulig - etter et par saftige blåmerker, revnet genova og "surret" skjøte - fikk vi ved hjelp av Trym endelig revet og rullet inn genovaen. Et seil mindre...søren og... Vi fortsatte videre med storseilet fult ute og var fremme på Bonair fredag kveld - etter 270 NM i ganske stille sjø.

Den norske båten La Cucaracha med tre gutter, Jørn, Pål og Even var ankret opp ved siden av oss på Bonair og vi fikk noen hyggelig dager sammen.

Det var også utrolig hyggelig å være sammen med Ulf, Dedre, Knut og Nicolai igjen. De hadde flyttet fra båt til hus og vi fikk låne kjøkkenet slik at vi fikk lappet sammen seilet vårt. Det ble sene middager med god mat og drikke.

Lørdag 19 - onsdag 23.03.05 Puerto la cruz, Bahia Redonda

Avskjeds middager og de seiste ihabdleturene før vi reiser videre. Robert fikk ordnet båten, så alt skal være fint til å reise.

Tirsdag 08.- fredag 18.03. 05



Venezuela, Merida, Los Nevados og Los Iljanos

Merida er både en by og en region i Venezuela som ligger i Andesfjellene. Vi hadde fem flott dager i Merida og Los Nevados før vi reiste ned til Los llanos.

Los Ilanos er det flate slettelandskapet som ligger bare 15 mil fra den Colombiske grensen. Vi bodde på en enkel tradisjonell gård og spiste tradisjonell mat til alle måltidene. Det var ingen butikker i mils omkrets og ungene fikk virkrlig føle på hvordan det var ikke å "like" maten.

Det var et fantastisk dyreliv på sumpmarkene og vi fikk nærkontakt med anakondaer, alligatorer, piraia, skilpadder, ferskvanns delfiner og hundrevis av ulike fuglearter. Det ble mye kjøring på kort tid og det var to slitne familier som kom hjem til båtene sine tidlig fredag morgen.

Mandag 07.03.05 Puerto la cruz, Bahia Redonda

Robert (mekaniker) og Even jobbet med båten hele dagen. Vi kjøpte biletter til Merida sammen med folket fra Tomba. Vi skulle reise på tur og Robert skulle fikse båten :)

Søndag 06.03.05

Puerto la cruz, Bahia Redonda

Båten prøveseiles og vi var på en liten dagstur rett utenfor Puerto la Cruz. Rorstammen var ikke skikkelig satt på plass og det var mer jobb som måtte gjøres. Puh.. hvem sier at det er "enkelt" med båt?

Tirsdag 01. - lørdag 05.03.05

Venezuela, Canaima
Varmt og sol - ikke en regndråpe

Tina(mamma på båten Tomba) og jeg startet opp en tre dagers tur til Canaima og Angels Fall klokken 04 om morgenen. Jeg klarte å forsove meg, men heldigvis gikk alt bra. Vi hadde tre fantastiske dager i flott natur

Vi kom hjem på fredag og tirsdag morgen satt begge familiene på bussen til Merida.

Even fikk båten på vannet, alene og vi er nå tilbake på vannet

Lørdag 26-mandag 28.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe

Vi har hatt en fin helg med bading og jobbing. Første strøk med lakk og maling ble satt på skroget og båten så "nydelig" ut. Helt blank og fin - men så kom det en vind og hele maskeringen på høyre side klistret seg opppå den ennå ikke tørkede lakken. Puh... alt arbeidet forgjeves og båten må lakkes på nytt.

Båten er ennå ikke ferdig og det begynner å slite på både humør og tolmodighet.

Fredag 25.02 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe
Sør for Puerto la Cruz, ca en times kjøring med buss ligger en liten by som heter Altos. Litt høyere opp enn selve byen ligger en gård som er gjort om til et rekrasjonssenter. Her tilbrakte vi dagen - det finnes tre små soverom og alt av pleie for kropp og sjel. Rundt de små husene går dyrene fritt og vi fikk hilse på skilpadder, villsvin, aper, hunder, oter, pappegøyer og hester. Ungene koste seg sammen med dyrene. De fikk lov å mate dem, løfte dem opp og bære de rundt.

Helmudt, Betina, Birgitt og jeg (de voksne) satt oss makelig til i resturanten og tok oss noe kaldt å drikke. Det ble lunsj og ridetur før vi reiste tilbake til Puerto la Cruz ved 17 tiden. Alle ungene sovnet i bussen. Dette var siste dagen med gjengen på den tyske båten Amazone og det ble en fin avslutning på et hyggelig vennskap.

Tirsdag 21 - torsdag 24.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe
Tea har vært syk et par dager, feber og forkjølelse
Søndag 20 - mandag 21. 02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe
Onkel Ove var her og vi hadde noen hyggelige seine kvelder. Vi var på bytur til Puerto la Cruz og Ove fikk seg to nye skinnbelter. Even og Ove så på en et par båter men ingen som var det Ove ønsket seg. Ove hjalp Even med å male bunnstoff på båten så nå er skuta svart under. Ove reiste med drosje herifra ved 10 tiden på mandag, et meget kort besøk som ikke ga de resultater vi hadde håpet på.
Lørdag 19.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe
Fredag 18. 02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe

Even ventet og ventet og etter at siste fly hadde ankommet uten tegn til Ove reiste han hjem. Jeg gikk ned til bassenget å satt meg på nett for å prøve å finne ut hvor Ove befant seg - der var det meldinger om forsinkelse osv.

Etter en liten stund hørte jeg prating og aktivitet i lobbyen og der så jeg Oves velkjente skikkelse - det var en lettelse og se han, klokken var blitt over 22 og han skulle landet i Caracas ved 3 tiden. Imigrasjonen i Caracas hadde tatt over to timer og han hadde mistet flyet til Barcelona(Venezuela). Siste flyet var fullt, så han måtte "bestikke" noen for å komme med flyet - derfor fantes det ingen med hans navn på flyet........ Puh det var derfor veldig godt å se han :)

En annen stor skuffelse var at båten som han skulle se på var solgt. Det amrikanske ekteparet som skulle selge båten hadde "glemt" å si i fra og både Even og jeg har vært rasende og veldig skuffet. (De hadde ikke "klare" å gi beskjed, så vi fikk vite det først på fredag - tragisk oppførsel!) Det var trist å fortelle Ove "nyheten" og han fikk den servert etter ca 20 timers reise....... ikke morsomt.

Torsdag 17.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe

Tale hilser hele klasse 2A på Østli skole for hyggelig hilsen til bursdagen sin. det varmet godt og hun skulle gjerne hatt hele klassen på bursdagsfest.
Vi feiret med kaker, boller og brus ved svømmebassenget. Etterpå var det tur til tivoli og McDonalds. Den norske båten Tomba har kommet til Venezuela, så det ble ekstra hyggelig.

Fredag 11. - onsdag 16.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe
Torsdag 10.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Varmt og sol - ikke en regndråpe

Eva fyller 35 år. Jeg hadde allerede fått fin bursdags gave fra mamma og pappa - 10 vinglass til båten. Dagen starter med yoga og bursdags sang på tre språk. En av de andre damene hadde også med kake til meg :) Ellers vanket det klemmer og kos fra Even og barna. Even lagde middag og vi koste oss om kvelden.

Onsdag 02. - onsdag 09.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)
Tirsdag 01.02.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)

Even jobber på båten. Det er et firma som skal gå igjenom brannalarmen vår og det er et firma som jobber med SSBen. Ellers blir båten renset/vasket under og pusset ned på dekkshuset. Vi skal reparere fenderlisten som vi fikk skadet på Aruba. Forsikringsselkapet til S/Y Ottifant har kontaktet oss igjen og de vil "plutselig" betale for skaden. Det skal ikke gå gjennom vårt forsikringsselkap, men direkte med dem. Puh.. vi er bare glad vi får orden på det - så vi håper det ordner seg.

Mandag 31.01.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda (PH2)

Klokken 0800 startet oppløftet av 3t, jeg tok med meg barna til kafèen og vi spiste frokost. Oppløftet gikk fint, men det er alltid litt nervepirrende å se den store skuta komme opp av vannet:)

Trym, Tale, Tea og jeg begynnte med skole rett etter frokost og Trym holder på å oversette en barnebok til norsk fra engelsk. Han får trening både i engelsk og norsk . Han er omtrent halvveis og har skrevet 4 fulle A4 sider med tekst - ikke verst for han og være. Han liker fremdeles ikke å skrive - men det er ikke protester lenger:)

Ved 10.30 tiden kom akvarellgruppen på Bahia Redonda for å male. Vi bestemte oss for å hente malesakene våre og avslutte skolen med å tegne og male. Det ver skikkelig gøy og ungene var veldig flinke. De satt stille og konsentrert og malte i nesten 3 timer. Vet ikke hvor mange som kom bort til meg å fortalte hvor fantastisk de synes barna var - mitt moderhjerte holdt på å sprenges av stolthet selvfølgelig.

Ved to tiden flyttet vi inn i Penthouse nr. 2, som er en flott leilighet i Bahia Redonda anlegget. Den har to soverom, to bad og en fantastisk utsikt. Vi betaler 600 US dollar for 3 uker og har allerede funnet oss godt til rette. :)

Fredag 29.01-søndag 30.01.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda
Været er fantastisk og det er deilig å være ferdig med alt regnet. Vi har ikke hatt den minste antydning til regn siden vi kom hit. Det er kjøligere enn i høst og på kveldene må vi ofte ta på en tynn jakke eller langarmet genser. Det er friskere enn vi husker og deter virkelig deilig her etter alt regnet på øyene.

Tale og Tea bader i svømmebassenget i timevis av gangen - de kommer snart til å få grønt hår igjen:)

Vi ligger i "løfte dokken", men befinner oss i vannet ennå. Vi har truffet igjen mange av de vi ble kjent med på Bonair og her i Venezuela i sommer/høst - så det er skikkelig hyggelig å komme tilbake. Vi har netttilkobling hele tiden, så Trym spiller Runescape så fort han får muligheten. Trym har truffet flere av de guttene han ble kjent med sist, så han koser seg.

På søndag så vi på båt til Ove, det var en Tayana 37 og den er rustet for langturseiling. Ove har fått bilder på e-post - så får vi se hvordan det går.

Lørdag 22.01 - torsdag 27.01.05 Puerto la cruz, PR yacht - Bahia Redonda
Været er nydelig, men bassenget er stengt. Trym traff igjen to gutter han ble kjent med forje gang vi var her og stortrives. De har sittet på internett i flere timer og spilt RUNESCAPE. I morgen blir det skole, alle har hatt fri noen dager pga. seilingen. Vi har tilbakelagt 360 NM og det skal bli godt å ligge rolig igjen :)

Ved ett tiden seilte vi inn i El Morro kanalen i Puerto la cruz. Vi startet i Rodney Bay på St. Lucia sent lørdag kveld. Vi hadde avskjeds middagen med Barbara, Katarina og Ole på s/y Hippocampus på 3 t - også reiste vi sørover.

Det er alltid trist å si adjø, men vi gledet oss til å hilse på Are, Vigdis og Aleksandra på Bequia før vi satt nesa til Venezuela. Bequia- stoppet ble et døgn lengre enn planlagt og vi koste oss med middag og vin på Il Morro. Tirsdag klokken tre lettet vi anker og vinket igjen adjø til hyggelige venner.

Det ble en "slingrete" seilas med vinden rett bakfra. Det var stille og rolig og 3t gjorde ikke mer enn 5-6 knop i en varierende vind. Vi var fremme på Los Testigos ved firetiden på onsdag. Vi ankret opp og spiste middag - det begynnte å blåse mer og vi bestemte oss for å gå direkte til Puerto la cruz med det samme. Ved nitiden samme kveld heiste vi seil og hadde fin vind (ca 15 knop) akten for tvers hele natten igjennom. Det ble rolig å fint på sjøen når vi kom inn mellom øyene og vi hadde en behagelig seilas.

3t ligger i slippen og vi skal løftes ut på mandag.

Tirsdag 18.01 - fredag 21.01.05 St. Lucia, Rodney Bay
Vi ligger "longside" med s/y hippocampus og ungene stortrives.
Mandag 17.01.05 Tea fyller 6 år!
Torsdag 06.01 - søndag 16.01.05 Pappa er reist hjem med notatene sine og jeg skriver bare et kort sammendrag fra de regntunge dagene. Det har vært en flott avveksling å bare taste inn pappas notater - men nå er vi tilbake ved ded det gamle :)

Martinique og St. Lucia.
Det har vært regn, regn og atter regn. Vi har ligget utenfor St. Ann og sett inn på den nydelige stranden. Det har blitt en badetur om dagen selv om det regnet. Det er forfriskende å dyppe seg ned i det bløte element selv om det regner fra åpen himmel. Vi har skiftet med å ligge ved st. Ann og Le Marin.

Vi har brukt timevis på nett og holdt på med "det sinnsyke" forsikringsselskapet Pantaenius som nekter å gi oss penger for skaden som ble påført 3t på Aruba. Det er ikke mye poeng å ha forsikring!!!!!!!

Tirsdag 12, leide vi minibuss og tok oss en rundtur på Martinique. Det var kun et par regnbyger og lett overskyet. Flott vær å kjøre bil i.

Onsdag 05.01.05 (pappa) St. Lucia, Rodney Bay 05.01.05

Vi ligger for anker ganske langt fra land. Mormor er lærer for ungene. Even og Eva er en tur på land. De skal betale et par regninger og sjekket ut fra St. Lucia.

Vi spiser semulegrøt til lunsj. Det er blitt skikkelig "drittvær" og det regner og regner. Vi tar oss en tur inn på øya ved siden av et stort resort, "Sandal". Vi klarer å få godt oss en liten tur før regnværet starter igjen. Ungen får lov å ri på hest langs stranden og det synes de var gøy alle tre. På en høyde ut mot havet ligger et gammelt fort, det heter Fort Rodney.

Hilsen Gunnar

Tirsdag 04.01.05 (pappa) St. Lucia, Marigot Bay - Rodney Bay 04.01.05

Så mye regn har vi ikke sett på lenge. det har regnet i hele natt og det regner ennå. Even reparerer den ene daviden til jolla og jeg hjelper til. Vi får låne et borr av Truls, så da går det bra.

Eva er lærer med hjelp av Solveig. Trym, Tale og Tea er blitt flinke. Solveig har hjulpet Trym med matte og Eva har hatt lesetrening og diktat med begge jentene. Nå har skolen begynnt igjen og det er skole hver dag etter frokost.

Vi seiler nordover langs vestkysten av St. Lucia mot Rodney Bay. Vi har passert 2 store cruice skip og en rekke store seilbåter. Turen nordover går fint, det er stille og vi motorseiler nordover. Vi ankrer opp ved Rodney Bay Marina og Solveig, Tea, Tale, Eva og Even går å handler. Trym og jeg er igjen i båten - det lukter ganske sterkt av kloakk her og vi bestemmer oss for å legge båten ut ved siden Pigeon Island. Det regner vekselsvis i hele dag og det begynner å bli ganske fuktig over det hele.

Hilsen Gunnar

Mandag 03.01.05 (pappa) St. Lucia, Vieux Fort 03.01.05

I natt har det regnet. Vi våknet friske og opplagte, Eva har laget pannekaker til frokost. Jeg sitter på dekk og skriver og det er nydelig vær. Det er lett overskyet og det blåser jevnt. Ove skal reise hjem til California. Turen tar 13 timer, men han har 1. klasse biletter og det blir nok en behaglig tur. Even reiser sammen med han inn på flyplassen. Han får sjekket Ove ut av båten og oss alle inn på St. Lucia igjen.

Vi seiler til Marigot Bay og ankrer opp langt inne i bukten. Rundt oss ligger mangroveskogen tett rundt hele bukten. Det kommer et fryktelig regnvær og vi passer på å lukke alle luker på båten. Det blir både varmt og fuktig under dekk.

Vi hilser på Truls og Doreen. Etterpå blir det pizza på restauranten til Doreen - en hyggelig kveld. Vi klarer å komme oss tørre hjem til båten, men det regner nesten hele tiden.

Hilsen Gunnar

Søndag 02.01.05 (pappa)
Bequia-St. Lucia 02.01.05

I dag er det avreise fra Bequia. Even sjekker ut og er tilbake ved 10 tiden. Det har vært noen herlige dager her på Bequia.

Vi seiler langs vestsiden av Bequia, nordover. Det har vært mye vind i to dager så sjøen er ganske grov. Vi får vinden fra nordøst og det gjynger kraftig på bølgetoppene på 4 meter. Når vi runder spissen på Bequia er det åpent hav og vi skimter St. Vincent i det fjerne. Sjøen vasker inn over fordekket og vi holder oss godt fast. I det vi kommer i le av St. Vincent roer det seg og jeg kan lurer meg ned på do. Det er en av de mange tingene som er lurt å gjøre før vi setter seil i grov sjø.....

Når vi er forbi St. Vincent får vinden rett i mot og båten stamper i den grove sjøen. Vi har revet storseil og genovaen og kjører motor i tilegg. Det går så det "spruter" nordover. Vi er oppe i 9.5 knop og vi sitter med sjøsprøyt over hele oss. Ove sitter for det meste og sover, ungene småkrangler og kjeder seg litt. Vi er fremme på Vieux Fort på St. Lucia rett før det blir mørkt. Vi har avskjeds middag for Ove og sitter lenge og prater før vi går til sengs.

Hilsen Gunnar

Lørdag 01.01.05 (pappa)



Bequia – Lørdag 01.01.2005

I dag er første dagen av det nye året, vi tar en rolig morgen. Solen og været er det samme, varmt og godt. Even må reparere gass-håndtaket på jolla som var blitt ødelagt i går kveld.  Han plastrer opp med glassfiber og epoksy. Epoksyen tar lang tid å tørke og vi kan ikke bruke jolla idag. Eva tar seg en svømmetur over til Susann og Tommy på Con Amore. Hun har en flytevest i hånden for å signalisere at det er noen i vannet. Det er mange lokale og andre seilere som kjører i full fart med joller og småbåter inni mellom de ankrede båtene – så det gjelder å være forsiktig.

Even må kalle opp Eva på VHFen for Are kommer for å hente oss. Vi skal spise 1. nyttårsdag lunsj/middag sammen med gjengen fra Tomba og El Morro. Are og Vigdis fra El Morro er fra Grimstad og de seiler en ombygd konkurranse seiler på 80 fot sammen med datteren Aleksandra. Veldig hyggelige folk.

På båten Tomba seiler en familie fra Bergen med tre barn. Bjarne, Tina og barna Oda, Marius og Anja. Besteforeldrene er på julebesøk og de heter Lajla og Tor. Lajla og Tor har heller aldri seilt før, men stortrives slik som oss.

Det er små pickuper med benker på lasteplanet som henter oss. Vi skal kjøre til den andre siden av øya til Friendship Bay. Her skal vi spise på en restaurant som drives av en danske. Vi  kjøres til et nydelig sted ved en liten bukt. Restauranten ligger helt nede ved vannkanten og ungene bader mens vi venter på maten.  Det begynner å mørkne før vi er ferdig å spise. Det har virkelig vært en hyggelig dag.

Med en gang vi kommer til båten kaller Eva og Even opp Susann og Tommy på VHFen og de kommer over for å kjøre lysbilder for oss. De har vært på reise i Sør-Amerika, i landene Venezuela, Peru, Bolivia og Chile. Vi fikk se noen fantastiske bilder fra Andesfjellene, Merida, Lima, La Pas, Machupicchu og Titicacasjøen. Det var en flott avsluttning på en lang dag

Hilsen Gunnar

Fredag 31.12.04 - NYTTÅRSAFTEN (pappa)



Beguia,  - Fredag 31.12.04

I dag er det nyttårsaften og strålende vær. Vi skal feire nyttårsaften sammen med mange andre skandinaviere. Det skal være stor stor strandfest, med grilling av hummer på  princess Margarets Beach.

Even og Eva reiser inn å kjøper hummer, de kommer tilbake med 4 store ”luguster”, dette er hummer uten klør. For å holde de levende så lenge som mulig henger vi de langs rekke på båten i en stor striesekk. Eva og Tea vil flette håret sitt og det er en lokal dame på stranden som gjør det for 40 EC dollar. Ove og jeg blir derfor med inn på stranden for å bade mens de får flettet håret. Even kommer å henter oss etter 1, 5 timer og når vi kommer tilbake til båten har noen stjålet hummerne våre! Dårlig gjort og skipperen blir ganske sur.....

Eva er raskt nede i fryseren og finner frem kyllig og spear-ribbs. Hun lager salat, griller og ordner med dressinger. Alt ser fint ut og vi er klare for den store festen inne på stranden. Det er satt opp bord, benker og griller. Vi er en av de første familiene som kommer og får et fint bord sammen med Evy, PO, Susann, Tommy, Mariann, Bjarne og noen til som jeg ikke husker navnet på.

Jeg tror vi er over 100 stykker utpå kvelden. Under vaiende palmer, med en frisk bris fra havet og en en flott tempratur feirer vi nyttårsaften. Ungen leker på stranden i mørket og vi voksne prater, spiser og koser oss.  Ved 21.30 kjører Even Solveig og jeg tilbake til båten. Ungen er trøtte og vi er barnevakt, men det tar ikke lange tiden før Even, Eva og Ove kommer etter.

De fleste vil være på båtene ved tolvtiden, det er mange som skyter opp nødbluss og alle er redde for at båten skal treffes. Barna er sovnet og vi voksne spretter champange klokken tolv og gir hverandre nyttårs klemmer. Ingen raketter eller nødbluss traff oss og ved 01.00 går vi til sengs. Godt nytt år til alle.

Hilsen Gunnar

Torsdag 30.12.04 (pappa)

Tobago Cays – Beguia, Torsdag 30.12.04

Vi seilte fra Tobago Cays rett etter frokost. Øyene forsvant raskt i horisonten. Det var fin vind og vi gikk med fulle seil hele veien.

Solveig og jeg hadde aldri seilt så fort med seilbåt før. Båten gjordet over 8 knop på kryss opp mot vinden. Båten hellet kraftig så vi holdt oss på styrbor side. Vi seiler nordover mot Beguia og har de karibiske øyene på styrbord side, bak øyene ligger Atlanterhavet. Sørover ligger Myreau, Union Island og Carriacou. Norover ligger Canouan, Mystique, Baliceax og Bequia.

Solen skinner fra en skyfri himmel, vi spiser kjeks og smører oss med solkrem. I godt tid før solnedgang ankrer vi opp på samme sted i Port Elisabeth på Bequia. Rett bak oss ligger en gul norsk båt som heter Citrina, til venstre foran oss ligger den El Morro og på skrå bak oss ligger Con Amoure og Tomba. Ungen var raskt ute av båten og reiste på besøk til Aleksandra på El Morro. Vi avtalte å gå ut å spise pizza sammen med Are og Vigdis på El Morro i kveld. 

Det var mye svell og vi ble kliss våte da vi gikk til resturanten. Ove spanderte middag på alle i familien og vi hadde en hyggelig kveld.

Hilsen Gunnar

Onsdag 29.12.04 (pappa)


Tobago Cays - Onsdag 29.12.04

Etter nok en deilig frokost med egg og bacon i nydelig utsikt er det tid for morgenbadet.

Eva baker boller og rundstykker og vi koser oss med kaffe og nystekte boller til lunsj. Sola skinner fra en skyfrihimmel og havet er skinnende blått og turkist. Det kommer en svak kjølende bris fra havet og langt ute ser vi brenningen fra korallrevet.

Alle har skiftet til badetøy og på et blunk er vi på vei inn på en av de hvite strendene. Stranden er herlig og vannet holder 28 grader. Ove og jeg bader lenge. Solveig tar seg en svømmetur og setter seg på jolla og nyter solen og utsikten.

Det er virkelig fantastisk her. Palmene vokser rett opp av sanden og vannet er helt turkist og klart.

Eva, Tale og jeg følger en bratt sti opp til toppen av den lille øya (Petit Rameau) – den måler bare 33 meter, men gir oss en flott utsikt. Sikten er glimrende og vi ser Grenada i sør, St. Vincent i nord og i det fjerne kan vi kanskje skimte Barbados langt ute i nordøst.

Når vi kommer ned er ikke Trym å se noe sted, han har fulgt en annen rute og gått rundt øya fra den andre siden. Heldigvis finner vi han med det samme – han er i godt humør og har mye å fortelle.

Utpå ettermiddagen begynner det å blåse opp og det uler rundt båten. Vi ligger godt beskyttet av revet så det er ikke farlig. Morten fra båten Blaatur kom innom for å ta en titt på kartet. De må til Union Island for Tom Georg har fått en stygg infeksjon i kneet sitt. Det har hovnet opp og han har høy feber. Vi ønsker de lykke til og godt nytt år.

Det blir en tidlig kveld som det pleier og vi sovner alle sammen ved 21 tiden.
Hilsen Gunnar

Tirsdag 28.12.04 (pappa)

Tobago Cays - Tirsdag 28.12.04

Vi våknet tidlig om morgenen av at to små jenter kom opp i sengen vår. Dette har blitt en vanlig hendelse hver morgen og vi ligger å småprater til vi står opp. Da vi kom på dekk så vi ut på grønne, ubebodde øyer. Korallrevet lå som en solid bølgedreper og det var helt smult vann. Jeg telte båtene som lå for anker og kom til over 70 stykker.

Det var veldig klart vann og jeg kunne se bunnen under båten, ca 15 meter. Det hele så utroligfristende ut. Sandstrenden på øyene var flotte og vi badet og koste oss. Ove og Eva fikk til og med lurt Solveig og meg til å prøve dykkermasker. Alle ungene, Eva, Even og Ove var ute å snorklet. Eva så en stor rokke – den skremte nesten liv av henne.

Eva og Even har fått nytt undervannskamera av Ove til jul og dette ble flittig brukt. Langs sttrendene lå det mange konkylier disse blir brukt som mat og alle hadde et hull i toppen.

Vi snakket med flere norske fra båtene Oleana og Havild. Eva og jeg tok en tur over til den andre siden av øya – der var det en stor fin strand der også. På kvelden koste vi oss med monopol sammen med ungene.

Det har vært en flott dag og da jeg satt på dekk å så utover havet, øyene og himmelen lignet det på et paradis. Det var som hentet ut fra en turistbrosjyre.
Hilsen Gunnar
Mandag 27.12.04 (pappa)



Beguia – Tobago Cays - Mandag 27.12.04

Vi seilte fra Bequia ved 11 tiden i nydelig vær. Vi fikk ettervært litt for lite vind – så vi måtte bruke motoren siste timen. 

Målet var Tobago Cays, noen ubebodde øyer på Grenadinenen. Rundt øyene ligger det et stort rev som er formet som en hestesko. Dette beskytter øyene for bølger fra Atlanterhavet. 

Under seilasen så vi en rekke øyer på babor side - dette var de karibiske øyene. På styrbor side lå det Karibiske hav. Havet var stille og pent. Vi ankret opp mellom øyene sammen med mange andre båter.

Om kvelden kom en skonnert som heter Oleana, den ankret opp rett bak oss. Dette var en av de norske båtene fra Bequia. Vi hilste og ønsket god kveld.

Solen går ned ca klokken 18.00 hver dag og da tar det ikke mange timene før vi er i seng. I morgen skal vi inn på en av de nydelige strenden å bade
Hilsen Gunnar

Søndag 26.12.04 (pappa)

Beguia - Søndag 26.12.04

Solen skinner og det er nok en herlig dag, havet er blått og stille. Eva og jeg reiser inn til øya for å gå en tur. Vi tar en tur i den lille byen. Vi går deretter videre opp til en fin høyde med fantastisk utsikt over byen og den blå bukta med alle seilbåtene.

Etter turen kaller vi opp Even på walki talki og han henter oss med jolla. Vi spiser lunsj på båten og reiser deretter å bader.

Eva, Tale og jeg padlet inn til stranden i kajakken. Det var en ny opplevelse, men det gikk fint. Kajakken er stødig og fin.

Vi grillet lammekoteletter til middag og Solveig og jeg vasket opp. Ove, Even og Eva reiste på bar for å treffe noen andre norske seilere. Solveig og jeg passet Trym, Tale og Tea. Det har vært nok en herlig dag og i morgen skal vi seile sørover.
Hilsen Gunnar

Lørdag 25.12.04 (pappa)

St. Lucia –Beguia  Lørdag 25.12.04

Etter at desserten og kaffen var fortært seilte vi mot Bequia. Vi lettet anker ca 01.00 på natta med magen full av pinnekjøtt. Det var lite vind og vi gikk for motor hele veien. Ungene var lagt seg, Ove var falt i dyp søv og Eva og Solveig var forsvunnet ned. Det var  kun Even og jeg igjen i cocpiten.

Båten rullet fra side til side sammen med bølgene. Jeg ble både trøtt og kvalm og avsluttet  seilevakta med en tur på do, der fiskene fikk ferdig fordøyd pinnekjøtt. Jeg følte meg i fin form rett etterpå – men synes det var best å komme meg i seng. Eva stod opp og satt sammen med Even resten av natta.

I nydelig vær seilte vi inn mot en stor bukt, Port Elisabeth på Bequia. Klokken var ca 0730 da vi slapp ankeret . Jeg har aldri sett så mange store og dyre seilbåter.

Det var også utrolig mange skandinavere her. Det vaiet i norske, finske, svenske og danske flagg. Utsikten var flott, mot land ligger en liten by omkranset av runde grønne åser. Den andre veien var havet  skinnende blått så langt øyet kunne se.

Vi spiste en deilig frokost og etterpå ville alle reise å bade. Vi reise til princess Margareths beach, en flott sandstran full av myk gyllen sand. Trym, Tale og Tea er blitt veldig flinke til å svømme. På stranden møtte vi mange andre nordmenn.

Da vi reiste tilbake med jolla lå båten flaggblå og fin med det største norske flagge i bukten. Even og Eva fikk nytt flagg av Solveig og meg til jul.

Det har vært en fin dag. Vi gikk tidlig til sengs og hadde alle luker på vidt gap. Det var nesten vindstille i bukten.
Hilsen Gunnar

Fredag 24.12.04 - JULAFTEN (pappa)




St. Lucia – Fredag 24.12.04

Vi kastet anker ved 10 tiden og seilte til sørspissen av øya, ned til Vieux Fort Bay. Her skulle vi ligge å vente på Ove.

Mens vi seiler sørover sitter jeg å ser på St. Lucia, det er virkelig en frodig, kupert og grønn øy. Solen skinner fra skyfri himmel og det er veldig varmt. Det er ingen ting som minner oss om julaften ennå. Ungene gledet seg til alle pakkene og var ganske utolmodige – men i godt humør.

Da vi ankret opp ble det bestemt at Even, Trym, Tale og jeg skulle hente Ove på flyplassen.  Vi hadde fremdelse litt tid før vi skulle reise å hente Ove. Vi reiste derfor inn på nærmeste strand og tok et julaften bad i det karibiiske hav.  Det er første gang i livet jeg har badet i sjøen på julaften. Vannet var varmt og godt.

Flyet til Ove var forsinket og vi ventet i flere timer. Trym og Tale kjedet seg og tollen var i varngeste laget. Vi skulle nemlig sjekke ut fra St. Lucia samtidig som Ove kom. MEN.....

Endelig kom Ove, fra Los Angeles, med mellomlanding på Jamica – det var en fint å se han igjen.

Vi var ikke tilbake på båten før halv ni – men da startet julekvelden. I båten ventet Eva, Solveig og Tea med pinnekjøtt og gaver. Når endelig pakkene kom var ungene i fyr og flamme. Det ble en julekveld utenom det vanlige. Vi var i båt og det var ca 30 VARME grader og på land vaiet  palmene og bølgene slo mot båten.
Hilsen Gunnar

Torsdag 23.12.04 (pappa)


Rodney Bay på St.Lucia - varmt - sol
Frokost og en lang dusj på land - deilig. Oppdatere nettsider og seiler ned til Margot Bay.

Mamma og jentene er å bader i svømmebassenget - Even og pappa leter etter etter en ny toalettpumpe...... sånn er livet akkurat nå. Trym har truffet noen engelske gutter og er på brygga å leker.
Pinnekjøttet skal legges i vann og vi skal begynne forberedelsene til julaften.


St. Lucia – Torsdag 23.12.04
Vi startet dagen med god frokost. Etterpå var Even og jeg i land på toll og imigrasjon for å sjekke Solveig og meg inn på båten. Vi var også en tur i en båtforetning å lette etter noen deler til toalettet på båten.

Eva oppdaterte nettsidene og Solveig og jentene var å badet i et svømmebasseng på marinaen.

Solen skinte og det var et praktfullt vær. Marinaen vi var på var diger og det lå båter for millioner av kroner i de ulike bryggene.

Ved ett tiden seilte vi til Margot Bay, der skulle vi ligge til neste dag. Det var stille og rolig på sjøen og vi hadde vinden bakfra. Det ble behagelig seiling og ingen merket noe til den fryktede sjøsyken. Margot Bay er en liten bukt med mange seilbåter.

Eva og jeg var å badet i det varme vannet. Det var ca 28 grader i vannet og 32 grader på land – så det var ingen ting å klage på. Jeg kan nok være ute mer enn 2 timer av gangen når vannet er så varmt. Etterpå tok Even, Eva og jeg jolla inn for å se på en gedigen seilbåt innest i bukta. Den var 115 fot og litt av en luksus båt.

På kvelden var det stor fest og vi hørte musikk over hele bukta. Neste dag skal Ove komme og vi gleder oss til å se han igjen
Hilsen Gunnar

Onsdag 22.12 (pappa)


Rodney Bay på St.Lucia - varmt - sol
Rett etter frokost kjører vi 3t inn i Rodney Bay marina. Det er mange ledige plasser nå som ARC folket har begynnt å bevege seg opp og ned langs øyene. Vi skal vaske skuta skikkelig før vi henter morfar og mormor idag.

Flyet med mamma og pappa var i rute og vi stod å ventet på de på flyplassen. Det krøp en liten tåre i øyenkroken da jeg hadde fått en lang og god klem av de begge - det var fantastisk å se dem igjen. Alt var bra med dem begge og de hadde hatt en lang, men fin tur over havet.

Mormor fisket opp noen gaver til ungene med en gang og det var vill jubel i "bussen" hjem til 3t. Det var en drøy kjøretur til nordsiden av øya.

Mandag 20- tirsdag 21.12 Rodney Bay på St.Lucia - varmt - sol
Vi vasker å klagjør båten, vi er sammen med båtene de andre norske seilerne i båtene s/y Tomba, s/y El Morro, s/y Carpe Diem, s/y Oleana og endel andre som er innom. Det ble så mange forskjellige at jeg ikke klarte å huske verken båtnavn eller egennavn. Alle skal til Bequie til jula og vi skal treffe igjen alle sammen senere.

Vi handler inn ny ladning av kylling, lam og skinke og regner med at vi slipper flere shoppingbesøk før jul.

Tirsdag lager vi ferdig julegavene .

Lørdag 18-søndag 19. 12



Rodney Bay på St.Lucia - varmt - sol
Siste helgen til Kristin, Thomas og Ninni. Ninni sliter med et øre og skal helst ikke bade. Jentene koser seg derfor med å lage skuespill med dukker laget av papir. Det blir en flott oppvisning på lørdagen og vi klapper og klapper. Thomas lærer å stupe og han får helt "dilla". Han stuper og stuper og blir helt proff på rekordtid. Vi griller og koser oss lørdags kveld og har avskjeds middag.

Søndag flytter vi 3t inn i bukta, like ved marinaen. Det blir enklere å ordne med bagasje osv. Thomas, Trym, tea og jeg reiser ut med jolla og tar oss et siste bad i dønningene. det er svære bølger i dag. Det er mange nordmenn i marinane og Kristin og ungene deler drosje med tre andre nordmenn som skal hjem til jul. Ved 1500 tiden er det avskjed og ønske om god jul og fine skiturer.

Nå skal 3t vaskes ned å gjøres klart for julebesøket. Morfar og mormor skal få akterlugaren - så det må litt rydding til. Vi går en tur på brygga og snakker med andre nordmenn som har kommet over med ARC seilasen. - Det er sosialt å være nordmann i Rodney Bay :)

Fredag 17.12
Rodney Bay på St.Lucia - varmt - sol
Vi oppdaterer nettsidene - endelig
Torsdag 16.12

Anse Mitan på Martinique. Noe regn – litt sol – varmt og fuktig

Ola mønstret av og skulle ta fly hjem til Norge og polititjeneste i Oslo. Vi spiste frokost med ferske bagetter og gjordet 3t seilklar. Vi heiste anker og satt kurs mot Le Marine for å sjekke ut av Martinique. Jeg hoppet av på brygga og leverte papirene i postkassa på tollkontoret – enkelt og greit. Vi hadde bestemt oss for å reise rett videre til Rodney Bay på St-Lucia. Vi hadde vind i ryggen og det ble en fredelig og fin tur ned til Rodney Bay. Thomas og Ninni sovnet og synes seilturen hadde gått merkelig raskt.

Bryteren på ankervinsjen hang seg opp og Even måtte slå av hovedbryteren på hydraulikken – han ryddet ut av forpiggen og prøvde å finne ut av problemet. Det var kun bryteren for å slippe/senke ankeret som var ødelagt og det ser ut som en grei ting å få ordnet.

Vi spiste restemat, pølser, salat og potetgull til middag. Til dessert var det bingo spilling – og Thomas vant med to fulle brett. Det ble kjærlighet til alle som var med å spilte.

Onsdag 15.12

Anse Mitan på Martinique. Mye regn – litt sol – varmt og fuktig

Ola og Even snakket i et kjør, hele dagen. Det var nok fint å få om bord en som var glad i ”seilprat”. Vi tok ut spri bommen, så ungene kunne hoppe fra den. Det var bading i flere timer. Kristin og Thomas spiste lunsj i landsbyen. Det begynte å regne utpå dagen og det ”bøtta” ned i flere timer. Kristin hadde ”mageonde” hele kvelden og la seg meget tidlig. Ninni, Tale, Tea og jeg laget lasagne til middag

Tirsdag 14.12


Anse Mitan på Martinique. Mye regn – litt sol

Vi hentet Ola 0745 og bilene klokka 0800. Vi kjøpte inn frokost på en kafé før avreise og satt kursen nordover på øya til Saint-Pierre. Det var forholdsvis mye trafikk og vi satt i kø flere ganger. Saint-Pierre skulle være en spennende by, men vi ble ganske skuffet – det meste var stengt og det var lite å se. Saint-Pierre. Det regnet det meste av dagen.  Vi kjørte gjennom regnskogen og tilbake mot Fort de France. Vi handlet på Carrefour utenfor Fort de France og Ola, Even, Tale og Tea reiste tilbake med varene og tok med seg kartet. Vi, damene skulle derfor tråkle oss tilbake til Anse Mitan i mørket uten kart. – En liten bomtur – men ellers klarte vi oss bra. Det ble grillet entrecôte og sen middag etter en lang dag i bilen.

Mandag 13.12.
 

Anse Mitan på Martinique.

Vi bakte ”lussekatter” og tente lys. Ungene fikk se på film etter frokost og Kristin, Even og jeg gikk en tur inn til Anse Mitan. Vi fikk bestilt bil til dagen etter.

Ved 1300 tiden satt vi på med s/y Scipionne inn til Fort de France. Vi skulle på shoppingtur. Det var utrolig lummert og Fort de France er en stor by med mange mennesker og vi ble både svette og slitne. Vi fikk kjøpt en del julegaver til barna og var godt fornøyd ved 1630 tiden. Vi reiste tilbake til s/y Scipionne og ventet på de andre. Torill, Ann-Hilde, Marianne på s/y Scipionne skulle reise hjem til Norge på onsdag og Truls og  s/y Scipionne skulle reise tirsdag morgen. Ola skulle bli igjen hos oss noen dager og bli med på biltur på tirsdag.

Søndag 12.12




St-Anne på Martinique.

Frokost og bading på stranden mellom Le Marine og St-Anne. Gjengen fra s/y Scipionne ble med inn og vi koste oss og spiste lunsj på land før vi rigget båten for kappseilas. Thomas hadde sitt første dykk med flaske inne på grunna. Trym og Tale ville sitte på med s/y Scipionne og ble sendt over til ”fienden” Det blåste mellom 8-10 knop og s/y Scipionne hadde spinnaker så de blåste fra oss i starten – men når vi rundet Diamant Rock fikk vi vind i seilene og fosset forbi dem. Trym og Thomas hadde kontakt over VHFèn og det var ganske fornøyelig å høre på dem ettersom båtene skiftet ledelse.

Det ble stor jubel på dekk når 8 -1 delfiner kom å fulgte oss i baugen et stykke på seilasen. Ninni, Thomas og Tea hang over rekke å fulgte de lekne dyrene med øynene.

Vi anket opp ved siden av hverandre utenfor Anse Mitan, det var anker dramm og pepperkaker hos  s/y Scipionne før vi tok jollene inn til felles middag på en lokal restaurant. Mannskapet på s/y Scipionne ble med over på 3t på et lite ”nachspiel” etter middagen og det ble en ganske sen kveld. Ungene var i sen og sovnet med en gang de traff puta.

Lørdag 11.12

St-Anne på Martinique.
Vi laget pepperkaker før frokost.

Even var inne å kjøpte ferske croissanter til frokost og det var skikkelig luksus. Vi tok jolla inn til Le Marine for å sjekke inn i ”Frankrike”. Plutselig var det priser i euro og fantastisk utvalg i butikkene. Det som var umulig var å finne en nettkafé som aksepterte ”lapptopp”. Vi fikk ikke oppdatert sidene våre nå heller. Even tok ut bommen og det var vill bading fra båten. Kristin og jeg var på padletur og når vi kom tilbake var s/y Scipionne kommet og vi padlet bortom for å si hei. Even kom med jolla og ble sittende å prate litt med Truls, Torill, Ann-Hilde, Marianne og Ola(Ola hadde seilt over med ARC, og hadde haiket på med s/y Scipionne til Martinique). Vi grillet kylling og forberedte oss på kappseilas på søndag.

Fredag 10.12

Marigot Bay på St. Lucia
Even hilste på s/y Scipionne, som var kommet inn i løpet av natten. Vi sjekket oss ut av St. Lucia og heiste seil mot Martinique. Det ble en flott seiltur med alle seil ute og vinden fra nordøst. Vi ankeret opp i St-Anne og gikk på oppdagelsestur i byen. Så var det kvels bad og middag

Torsdag 09.12

Marigot Bay på St. Lucia
Vi tok jolla inn til Pigeon Island som er en nasjonalpark og brukte hele dagen her inne. Vi badet, gikk tur og koste oss. Thomas valgte middag og det ble taco
Onsdag 08.12

Marigot Bay på St. Lucia

Lettet anker og reiste til Rodney Bay, der ARC seilerne kommer i mål – vi handlet på et utmerket supermarked og spiste på Burger King

Tirsdag 07.12

Marigot Bay på St. Lucia – blandet vær – regn, sol og vind

Badet på ”palmeøya” i regnværet. Hoppe konkurranse fra båten – helt til Tale og Tea brant seg på ”noe” i vannet. Det ble utrolig mye hyling og store brannsår, med skikkelig 3. grads forbrenning – kan ikke ha vært en vanlig manet. Den gir bare rød irritasjon – ikke slike sår. Det ble en tidlig kveld for oss pga maneter

Mandag 06.12

Vieux Fort Bay på St. Lucia – sol og lett overskyet

Lettet anker etter frokost og satt baugen mot Marigot Bay. Truls på båten s/y Scipionne, ropte hallo og vi hadde en norsk kontakt i land. Vi gikk tur, badet – traff 3 norske damer på besøk hos Truls, Torill, Marianne, Ann-Hilde  – spiste pizza hos Loraine

Søndag 05.12

Soufriere Bay på St. Lucia
Vi letter anker etter frokost og tuslet ned til Vieux Fort Bay som ligger rett ved flyplassen. Vieux Fort er en liten fiskelandsby som lever av å selge fisk til hoteller og ressort. Vi var inne å så på fiskemottaket og det var flust av store dorader, mahi-mahi, og tunfisker. Vi ”siklet ” over mahi-mahien - men fikk ikke kjøpe – alt var bortbestilt til hotellene.  Folk var vennlig og hjelpsomme og vi fikk taxi med en gang når vi skulle hente Kristin, Thomas og Ninni.

Flyet landet før tiden og vi hadde akkurat hoppet ut av taxien, da Thomas og Ninni kom løpende. Det ble delt ut klemmer og vi skyndte oss tilbake til dingyen. Kristin pakket ut pepperkakedeig, nye dvd-er, jule kalendere, lilla adventslys og norske uke blader – endelig kom det litt julestemning.

De nye gjestene rigget seg til i lugarene og deretter hoppet alle rett i vannet.  Ungene ble lagt og Kristin, Even og jeg nøt en varm og hyggelig kveld i cockpiten -  ikke spesielt lang – dagene begynner tidlig og slutter tidlig her hos oss i Karibia.

Lørdag 4.12.04

Soufriere Bay på St. Lucia – lett overskyet.
Oppdaterte websidenen våre og handlet. Vi leverte tøy til vask og fikk en sjokkregning på 150 US dollar - vi nektet å betale og det ble ganske "ugrei" stemning. Han som leverte tøyet ble så sinna at han bare reiset uten å få noe i det hel tatt - jeg ble både redd og bekymret - han var ganske agressiv mot slutten. Etter en time kom han igjen og vi ga han 60 US dollar - noe han ikke var fornøyd med - en veldig ubehagelig opplevelse og en rådyr tøyvask.

Vi gledet oss til å forlate Soufriere Bay - denne bukta har gitt oss mange ubehagelige møter med "kravstore" og ubehagelige folk - ganske sjokkartet for oss - for alle andre steder vi har vært har folk vært hjelpsomme og hyggelige.

Fredag 3.12.04

Soufriere Bay på St. Lucia

Det er vakkert her i Soufriere Bay, med de høye "sukkertopp" bergene ( Petit PITONS og Grand PITONS) og det klare fine vannet. Området rundt Soufriere Bay er gjort om til marine park og det er et yrende korall og fiske liv her. 

Handlet, jeg fikk tak i litt julepynt og ny voksduk

Vasket og ryddet 3t innvendig. Vi tok en fin og lang snorkletur – flotte farger under vann.

Torsdag 2.12.04

St. Vincent
Vi kjørte Anne og Helen inn til ventende taxi 0700 onsdag morgen - det var vemodig å ta ha det - det har vært så flott å ha besøk.  Jeg tror vi alle kunne tenke oss en juleferie hjem til Norge, med snø, pakker, ski, juletre og venner - men det får bli et annet år :)

Vi seilte inn til Soufriere Bay på St. Lucia- ca 1430 på onsdag. Vi ble møtt langt ute i bukten av to unge gutter i åpen båt. De var utrolig frekke og vi prøvde å fortelle at vi skulle sjekke inn og deretter vaske båten også finne oss en moring - men de hisset seg opp og var ikke enig med våre prioriteringer. Det hele ble veldig ubehagelig og de klarte å skremme meg  såpass mye at jeg synes det var "ugreit" når Even forsvant. Det hendte ingen ting, men de viste frem et "raseri" som skremte meg  - oppholdet her i Soufriere Bay er derfor noe amputeret. Rart at en enkelt hendelse har så mye å si for hvordan man oppfatter et sted.

--MEN - det er første gangen vi opplever noe som kan ligne på ubehagelig på hele turen - så vi får la det være en engangsopplevelse :)
Vasket 3t grundig utvendig – det trengtes etter nesten 4 uker i sjøen.

Onsdag 1. desember 04

Adventsappelsiner og kalender – siste dagen til Helen og Anne – seilte i ”grov” sjø til St. Vincent. Ankret opp innenfor Young Island

Tirsdag 30.11.04

Bequia – flott vær, klart og varmt

Vi besøkte skilpaddene og hadde Mariann (og Sot) på lunsj på 3t.

Badet på Dronning Elisabeth beach – nydelig

Avskjedsmiddag på Mac`s Pizzeria sammen med Anne og Helen.

Mandag 29.11.04

Tobago Cays - nydelig vær.
Vi seilte videre til Bequia og var fremme ca 1600

Etter en liten tur i byen traff Even svensk/norske Mariann. (Fra seilbåten FREDAG. )Hun inviterte på middag samme kveld og vi hadde en flott kveld sammen med en sprek dame. Trym, Tale og Tea ble kjent med alle hundene og kattene hennes og vi koste oss alle sammen.

Søndag 28.11.04

Tobago Cays – strand dag – nydelig vær - Trym, Tale og Tea brukte nesten hele dagen sammen meden lokal treskjærer. Han laget tryllestaver og skulpturer til alle tre.

Lørdag 27.11.04

Vi ankret opp på Tobago Cays mellom Petit Rameau, Petit Bateau og Baradal. Det hele ser ut som en turistbrosjyre og vannet er krystall klart. - Lett overskyet - men det hindret oss ikke - vi kastet oss rett i vannet.

Fredag 26.11.04

Mayreau – Saline Bay

I dag kom et cruise skip og stranden forvandlet seg til et skikkelig grillparty for rike turister. Det var ganske pussig å se på... det regnet og besetningen strevde med å holde den karibiske stemningen oppe.

Vi gikk tur på toppen av øya og fikk et fantastisk utsyn til Tobago Cays - neste stopp på reisen

Torsdag 25.11.04

Union Island
Drittvær, sterk vind og regn, regn, regn.

Vi reiste videre til Mayreau – Saline Bay – En fantastisk strand lå helt øde og vi hoppet iland og tok oss en spasertur. Denne stranden var "leke plass" for cruise skipene og vi hadde klart å komme inn på en dag uten cruise skip og fikk all herligheten for oss selv.

Onsdag 24.11 04

Petit St. Vincent (PSV)
Pannekaker til frokost– diesel på Petit Martinique, utsjekking i Hillsbourgh videre til Union Island. Handlet frukt og grønnsaker. Nydelig mango på markedet på Union - så begynnte det å blåse opp.

Tirsdag 23.11.04

Carriacou - nydelig vær - klart, varmt og strålende sol

Vi hadde god vind og 3t gikk med fulle seil.

Avreise  0800 - til Petit St. Vincent (PSV) – Seiling hele veien – fremme 1130 - synet som møtte oss var fantastisk. En liten grønn øy med kritthvit strand og palmer. Gressplen.....hmmm det så nesten for godt ut til å være sant. Det er få gressplener på de Karibiske øyene.... vi fikk Even til å kjøre oss i lang og ble møtt av et skilt som forklarte oss grunnen til at alt var så umåtelig veldressert - øya var et hotell og et ressort . Kamuflert og eksklusivt - nydelig var det - men det mistet litt av sjarmen når alt var "striglet og gredd" kun for noen få utvalgte.

Vi lurte oss til en liten tur på stranden og ble fulgt av en "vakt" hele veien tilbake - diskre men ...han var der :)

Mandag 22.11.04

Carriacou

Tur til Paradise Inn som blir drevet av Elin fra Trondheim og Banana Joe fra Carriacou

Søndag 21.11.04

Carriacou - varierende vær - regn, sol og lummert

Mangrovene, hummere og tur  - stekt hummer – dobbel dose

Vi kjøpte hummer og det var spennende å tilbrede de svære dyra. Det var en ganske barbarisk prosses. Først ble dyrene delt i to, mens de ennå levde og slengt rett på grillen med skallet ned - fantastisk godt.

Lørdag 20.11.04

Anne, Helen og jeg tok taxi inn til St. Georg`s for å handle på markedet. Klokken var så vidt rundet 0700 – men på markedet var det fullt liv og en herlig dur av kjøp og salg. Prisene var i dyreste laget, men for et land som har fått ødelagt alle avlingene sine i hurrican synes vi både utvalget og prisen kunne forklares. Vi fikk nesten alt vi hadde på lappen. Med ryggsekken full av urter og grønnsaker hastet vi tilbake til 3t – det var avreise i dag.

Ved 1000 tiden satte vi seil og seilte mot Carriacou.

Carriacou tilhører Grenada og det var ikke nødvendig å sjekke ut. Målet var Tyrell Bay på vestsiden av øya. Vi ankret opp i en stor, vid bukt relativ full av båter ca 1600 – vi heiste ned jolla og reiste inn for å finne oss en matbit. Kvelden var kommet, dvs. at klokken hadde passert 1800 og det var blitt helt mørkt. Det å finne et spisested på en lørdagskved i en bukt med kanskje 30 båter trodde vi skulle være en enkel affære – men.. nei nesten alt var stengt – til slutt fant vi en liten kafé som serverte grillet kylling og pomfrites – det fikk bli middag i kveld

Fredag 19

Grenada
Dgen begynnte med strålende sol, men utpå dagen begynnte regnvære. Jan reiste hjem, flyet var forsinket med over 3 timer. Han reiste ikke fra Grenada før over 22

Vi hadde et fryktelig regnvær og det blåste opp mot 25 knop. Anne, Helen og jeg prøvde oss på en liten gå tur – men etter 10 min var vi gjennomvåte og begynte å bli kalde – så vi tuslet hjem igjen.

Torsdag 18

Anne og Helen ankom Grenada ca kl 1600 18.november. Det var lett overskyet og ikke på det varmeste, men jeg tror både Anne og Helen merket varmen godt. De kom ut av flyet i norsk høst klær. Vi fikk rapport om nesten 10 blå kulde grader fra Oslo brrr…..

Jan forberedte hjemreise

Mandag 15.-onsdag 17.11.04

Grenada
På mandag var vi på rundtur på Grenada, hurrican IVAN har herjet fælt og det var mange sjokkerene syn. Noen familier bodde i ruiner og alle skolene var ødelagte. Barna har nettopp begynt på skole igjen etter IVAN og det er slått opp telt for å erstatte skolebygningene.

Fredag 12 - søndag 14.11.04

Grenada, Prickly Bay – overskyet

Først seilte vi vestover for å finne en ankringsplass med sandstrand, men det ble bomtur. Så seilte vi østover – men også det ble bomtur – grunnforholdene har endret seg mye etter hurrican IVAN og kartene våre stemmer ikke lenger. Vi prøvde å seile inn i Calivigny Harbour, men plutselig viste dybdemåleren 15 fot ved innseilingen til bukta. Her skulle det ha vært 40 fot og vi synes det var best å snu. Bukta er trang og det var mye svell fra sør. Vi ”puslet” tilbake til  Prickly Bay og der ligger vi ennå.

På lørdag tok vi drosje inntil St. George`s som er hovedstaden på Grenada. Det var et yrende liv og det luktet deilig av krydder over alt. Vi gikk opp til festningen, Fort St George og der møtte vi to norske ektepar som var på cruise. Det ble et hyggelig møte og det ser ut som vi møter norske overalt vi kommer. Kanskje ikke nordmenn er så ”sirompa” som rykte forteller. Vi spiste middag/lunsj på en kreolsk restaurant som lå i andre etasje. Prisene er selvfølgelig høyere enn i Venezuela, men middag for 6 personer + drikke kom på ca 40 US dollar – ikke så gærent – synes vi.

Grenada har store skader etter hurrican IVAN og det er utallige seilbåter med hull i skroget, ødelagt rekke og brukket mast – et trist syn. Det er to måneder siden IVAN herjet øya i 8 timer, men det er store ødeleggelser ennå. 85% av bygningsmassen på øya mistet takene sine og det elektriske systemet er revet opp og kastet utover. Det regner hver dag på Grenada og vann, leire og søle ødelegger fremdeles mange hus. De fleste har fått dekket takene sine med blå plast og det jobbes hele tiden. Vi ble advart mot å reise til Grenada pga økt kriminalitet – men så langt opplever vi øya som fredelig og vennlig. Alle lokale vi treffer er hjelpsomme og hyggelige. På mandag morgen skal vi på rundtur rundt øya – vi har leid en drosjesjåfør med minibuss en hel dag – det blir spennende – øya er frodig og variert med fjell over 800 meter.

I dag skal vi bade, se på hengekøyer fra Brasil (Et svensk ektepar har kjøpt med seg mange håndknyttete hengekøyer fra Brasil. Vi skal få lov å velge før de selger hengekøyene videre til en butikk på øya) og oppdatere nettsiden vår.

Torsdag 04.-torsdag 11.11.04

Ruten fra Puerto la Cruz til Grenada - trykk på bilde for større kart

Torsdag seilte vi fra Puerto la Cruz ca 1400 og hadde rolig sjø mellom øyene. Det var stille og varmt. (Puerto la Cruz - Isla Caracas 16 NM)

Vi ankeret opp i en bukt ved øya Isla Caracas og tok kajakken inn på land. Øya var tørr, steinete og bratt. Vegetasjonen bestod av små kaktuser. Vi fikk med oss en flott regnbue og en rolig natt.

Allerede ved 7 tiden fredag morgen var vi i bevegelse igjen, nå var målet Isla Cubagua rett ved siden av Margarita. (Isla Caracas - Isla Cubagua 34 NM). Vi hadde vind fra øst nord øst og krysset sakte oppover. Alle seilene var ute og det var en rolig og fin dag. Midt på dagen i det rolige vannet ble vi møtt av flere titalls delfiner. De fulgte oss et godt stykke og det var feststemning i baugen på 3t. Ved firetiden ankret vi opp ved Ensenada de Charagato. Det hadde vært en særdeles varm dag og vi hoppet rett i vannet. Det lå ca 8- 10 andre båter for anker og flere hadde barn om bord.

Lørdag morgen begynte med skole og direkte etter det, en flott gå tur opp på ”toppen” av øya. Øya hadde et spennende landskap med mye erosjon – det ble derfor mye klatring opp og ned av tørre kratre.

Resten av dagen ble brukt på stranden sammen med to engelske familier. Det var også en lokal barneflokk som kom å lekte.

Søndag morgen heiste vi anker og satt kursen mot Margarita (Isla Cubagua –Margarita 25 NM) Nå skulle det handles. Butikken i Puerto la Cruz var stengt den dagen vi reiste og vi manglet en del ferskvarer. I ”cruising guiden” vår lovet de at butikkene skulle være åpne til 1300 og vi var inne ved Polamar halv elleve. Jolla ble ”senket” på vannet og Trym, Even og jeg reiste for å handle. Det som virkelig er billig på Margarita er drikkevarer. Gordons Dry Gin - 24 kroner literen(det er ikke ofte blandevannet koster mer enn spriten), Rom - 9 kroner flaska og ølet - 20 kroner kassa. Dette er Karibias billigste og vi har fått alt vi trenger av drikkevarer. Vi stoppet på Margarita kun for å handle og hadde bestemt oss for å reise videre allerede samme kveld. Vi la oss tidlig og fikk sovet noen timer før vi satte seil og reiste videre halv ett om natta (Margarita - Los Testigos 58 NM). Los Testigos var målet. Los Testigos er en øygruppe bestående av 6 øyer som ligger mellom Margerita og Grenada. Det er ca 160 fastboende på øya som lever av å fiske. De har egen skole og kirke – men det finnes ingen butikk. De handler på fastlandet ved Carupano. Det var en vennlig og avslappet atmosfære på øyene. Vi ankret opp ved Playa Real og koste oss i det turkise vannet.

Vinden snudde og vi våknet opp onsdag 10 til fantastisk seilevind. Vind som kom fra syd og etter noe diskusjon rundt frokost bordet bestemte vi oss for å seile videre. Det var ca 20 seilbåter i bukta og 15 av dem heiste ankeret og seilte mot nordøst. Det var mange som hadde ventet på ”denne” vinden. Oppholdet på Los Testigos ble derfor i korteste laget, men nå bar det med vind i alle seil rett mot hurrican rammede Grenada. (Los Testigos til Grenada 90 NM)

Vi seilte mot Prickly Bay på Grenadas sør spiss, for der må vi sjekke inn. Igjen ble vi fulgt av titalls delfiner og samtlige om bord hang med hodet over rekka for å få med seg alle de små sprellene deres. Delfiner er noen fantastiske skapninger og det ”lyser” glede av dem der de spretter rundt i vannet.

Klokken halv tre på natten kom vi inn i en mørk bukt og vi skimtet flere båter foran oss. Vi slapp ankeret langt ute og gikk for å sove. Torsdag 11. november sjekket vi inn på Grenada.

Onsdag 03.11.04 Puerto la Cruz, Venezuela - Bahia Redonda marina - varmt.
Bordet er ennå ikke ferdig, men i morgen reiser vi uansett.
Lørdag 30.10 - tirsdag 2.11.04

Puerto la Cruz, Venezuela - Bahia Redonda marina - varmt.
Lørdag var det hallowenfest og vi laget hatter, sverd og tryllestaver. Festen begynte halv seks og etter 4 timer var vi utslitt. Jan og Even ble igjen og tok en drink til fra den åpne baren - men kom tuslene etter ganske snart.

Det er mange seilere som er i Venezuela hele hurricane sesongen og det er derfor et tett og hjemmelig miljø her nede. Mange kjenner hverandre godt og de fleste er åpne og pratsomme. Fester, felles grilling eller trimming blir derfor svært sosiale og ganske "slitsomme" - det er mange språk å forholde seg til og mange nye mennesker hele tiden.

Vi fikk laget vår første gresskar lykt og det var morsomt. Det var mange barn på festen og ungene storkoste seg.

Søndag var avslapping og handling. Trym var på besøk hos en amerikansk gutt i en annen marina og vi var å spiste middag sammen med den svenske båten Blue Odyssey. De har tre gutter ombord på 5 og 6 år. Det var derfor ekstra stas for jentene og leke med noen som snakket nesten norsk.

På mandag kom endelig kjettingen vår tilbake, skinnene blank etter ny galvanisering. Bord nummer to begynner å bli ferdig og nå venter vi bare på noen brytere fra USA - så reiser vi.

Jan har begynt å ta oppvasken og det er fantastisk deilig. Systemet vi hadde på øyene - der ungene var sammen med en voksen og vi hadde kjøkkenvakter - smuldrer bort når vi er i marinaer. Even jobber med båten hele tiden og jeg har kjøkkenet. Det er derfor ekstra luksus og få hjelp :)

Tirsdag var vi i Puerto la Cruz midt på dagen og kom hjem utslitte og varme. Tea fikk migrene utpå kvelden og ligger nå og sover. Det er første gang siden vi dro hun har fått migrene så vi kan ikke klage.

Vi har planlegger å komme oss av gårde senest torsdag 04. november - da seiler vi mot Margarita og videre til Testigos.

Tirsdag 25 - fredag 29.10.04

Trym og Austin 27 okt.04

 Veksling av dollar til bolivarer gir helt enorme summer - her er Tea med bunken som skal holde til betaling av arbeidet på båten og den siste handling.

2400 bollivarer = 1us dollar

Puerto la Cruz, Venezuela - Bahia Redonda marina - varmt.

Nå nærmer arbeidet på båten seg ferdig. Vi har fått ordnet tuneren til SSBn og det er satt inn "sperrer" (gitter) i syrefast stål i tre luker. Fester i jolla, slik at det er enkelt å heise den opp i "davidene". Fått 2 nye bord til cockpiten, tettet lekasje i støttestag til akslingen, satt inn ny seacock og "stoffet" og polert skroget. Det er også blitt gjort noen mindre male jobber og galvanisert ankerkjettingen.

Nå skal båten vaskes ned inne også ser den helt "ny" ut. Dere som kommer på besøk kan bare glede dere :) Vi har vært godt fornøyd med arbeidet som har vært levert på Bahia Redonda og anbefaller dette videre - det er lurt å bestille plass først - det kan gjøres på denne nettsiden: http://bahiaredonda.com

Trym har fått seg noen kamerater fra Florida, de er på seiltur i 5 år og skal rundt kloden - så vi håper å treffe dem igjen nå og da. De seiler i en Najad 52.

Skolearbeidet går sakte men sikkert forover - det er en utfordring noen dager - men vi gir oss ikke. Tale leser alene, men Tea trenger fremdeles litt hjelp. Trym har jobbet med Venezuela, brøk og geometri. Vi har diktat en gang i uka, og da er det norsk rettskrivning på timeplanen, ellers er det språkgrupper og planlegging av selstendige oppgaver som står i sentrum.

Trym er blitt flink i engelsk og snakker mye engelsk hver dag. Tale forstår mye engelsk og snakker noe. Tea holder seg mer i bakgrunnen og jeg vet ikke hvor mye hun forstår av engelsken. Vi har snakket om å ha rene engelske uker ombord - da blir det nok fart på sakene.

Vi flyttet ut av leiligheten på tirsdag og det var godt å ha Jan til hjelp, Even hadde "forduftet" og Jan, ungene og jeg ordnet flyttingen alene. Det var mye som måtte ryddes på båten og det var bare å brette opp armene :) Etter noen timer var derimot alt som det skulle og det var som å komme hjem :)

Vi har hatt en handlerunde nummer 2 og båten er full av mel, drikke og boksemat. Vi har også kjøpt 10 nye DVDer - man får kjøpt kopier til 10 000 bolivarer ( ca 35 kr) pr. stykk og det er engelsk tale - så blir det litt variasjon for ungene.

I dag er det hallowen fest og vi gleder oss alle sammen - Jan gruer seg kanskje litt - jeg tror ikke han har så lyst til å kle seg ut :) Gjør han det skal vi nok forevige det for fremtiden. Alt går som det skal og vi regner med å reise fra Puerto la Cruz på mandag.

Fredag 22 - mandag 25.10 04

Puerto la Cruz, Venezuela - Bahia Redonda marina - varmt.

Even og Jan har jobbet på båten og ungene og jeg har holdt hus i leiligheten og ved bassenget. På lørdag ble Even syk, med feber og måtte legge seg nedpå. Han tok febernedsettende og ved femtiden var han mye bedre. Vi reiste derfor på tivoli som vi hadde lovet.
Ungene koste seg og vi var ute å spiste middag etterpå.

Jan har vært med på morgenturene - han er tidlig oppe og har nok fremdeles litt tidsforskjell i blodet:)
Torsdag 21.10.04



Puerto la Cruz, Venezuela - Bahia Redonda marina - regnvær og overskyet.
Even er å henter Jan i Caracas i dag og vi andre har vært å handlet mat. Utpå formiddagen kom et forrykende regnvær og det "plasket" ned. Sluket på terrassen var tett og det veltet snart vann i leiligheten. Jeg så ingen annen utvei enn å øse for harde livet. Trym, Tale og Tea løp for å hente hjelp. De fikk med seg to franske menn/gutter som hjalp til så godt de kunne. Etter hvert fikk vi tak i hun vi hadde leid leiligheten av også. Vaktmesteren fant en "sugekopp" til sluke og endelig begynte det å renne litt gjennom det. Inne i leiligheten var det ca 2 cm vann over hele gulvet og det var litt av en jobb å fjerne alt sammen. Typisk at slikt hender når jeg er alene med ungene :)

Ikke nok med det, senere på kvelden ble Trym låst inne på et "kontor" - mens han sitter koblet på internett. Han må klatre gjennom vinduet i tredje etasje - ut på blomsterkassene og ned to etasjer........ dette "stuntet" utførte han alene for jeg var sammen med jentene i leiligheten. ja..ja - det gikk heldigvis bra :) men det har vært litt av en dag. Vi gleder oss til Jan og Even kommer senere i kveld - Jan skal ha med seg noen gaver fra Norge og alle gleder seg :)
Onsdag 20.10.04

Puerto la Cruz, Venezuela - Bahia Redonda marina - varmt

Trym fyller 12 år i dag og han ble vekket på sengen av resten av oss. Det var gaver og krydderkake til frokost. Ved 1530 tiden var det mer feiring og Tommy og Susann fra s/y Con amour kom for å spise sjokoladekake. Vi skulle egentlig på tivoli på kvelden, men så fikk vi leiligheten og da rakk vi det ikke. Det blir tivoli den 22 isteden :)

Vi flyttet inn i leilighet på Bahia Rodonda og nå har vi utsikt over svømmebassenget. Det er nesten litt rart å sove uten at det gynger.
Onsdag 13. - tirsdag 19.10.04



Vi har handlet og skaffet kontakter på alle ting som må ordnes på båten. Det har vært en del frem og tilbake - men tirsdag 19 ble 3t løftet ut av vannet. Det gikk med et nødskrik og jeg tror både vi og de som jobbet på "heisekrana" var glad da båten sto trygt på land.

Vi har endelig fått kjøpt tredemølle så nå kan jeg få langet ut på båten også. Dagen etter at vi hadde kjøpt tredemøllen møtte vi et Irskt/Waels par som seiler rundt i "Celtic Castel" Meg og Brian. Meg er gammel maratonløper og trente nå og da - jeg så sjansen og dagen etter var vi på løpetur kl.0630. Vi løp langs stranden og videre ut på veien inne i El Morro komplekset og det fungerte helt fint. Vi har nå en fast avtale hver morgen - helt supert. Jeg skal nok få brukt tredemøllen etter hvert.

Vi har også møtt et annet hyggelig norsk ektepar på seilbåten Con Amour - Tommy og Susann. Du kan lese reisebrevene deres på Halden seilforenings hjemmeside. De har vært ute i nesten tre år og er på vei hjemover til Norge etter hvert. :)
Lørdag 9.-tirsdag 12.10.04






Puerto la Cruz, Venezuela - PMO marina - varmt og lett overskyet

Lørdag kom med strålende solskinn og vi brukte mange timer i det turkise vannet. Det ble etter hvert ganske mange på stranden. Rike venezuelere kom med store motorbåter, småfly og helikoptre. Liv og jeg gikk på tur og vi telte 10 småfly og 2 helikopter. Ikke verst for å være en øde øy :)

Det var mange barnefamilier og barn i alle aldre koste seg i vannet. Vi hadde pratet mye med Trym, Tea og Tale om Venezuela for å forbrede dem på at vi kom til å se mye fattigdom - men det første møte med venezelere var menneskene som sikkert var mye rikere enn oss :)

På søndag reiste Liv og Knut på s/y Cintra videre. Vi padlet inn på stranden en siste gang og koste oss i det varme klare turkise vannet.

Mandag morgen kl 0600 lettet vi anker og satt kursen mot La Borracha - en øy 5 NM fra Puerto la Cruz. Vi skulle seile 50 NM og regnet med å møte motstrøm. Vi merket ikke noe motstrøm, men måtte bruke Perkinsen vår for all vind var forsvunnet. Det var trykkende og helt stille. Vi holdt 7.5-8 knop på 1600 omdreininger i det rolige vannet. Etter bare 5 timer så vi øya i det fjerne. Høye skarpe fjell mot horisonten. Like etter kom de vertikale stripene fra Puerto la Cruz til syne og vi bestemte oss for å gå rett inn til byen. Det var mye som måtte ordnes og vi måtte snakke med "Robertson" i Norge slik at onkel Jan kunne få med seg deler til autopiloten.

På vei til Puerto la Cruz fra Tortuga røyk elektromotoren til storseile. Det kilte seg fast og var ikke til å rikke, seilet gikk verken ut eller inn. Even og jeg har tatt ned storseilet og løsnet bommen fra hoodmasten. Even har skrudd ned motoren og sitter med alle delene utover bordet i salongen. Elektromotoren er brent opp og vi må skaffe en ny. Even ringer Hood system i morgen.

Mandag kl 1530 var vi ankret opp i PMO marina og stemningen ombord er bra. Vi har aircondition koblet på og det er kjølig og godt inne i båten. 3t skal løftes på Bahia Redonda om 5 dager - så da flytter vi inn i en leilighet/bungalow.
Torsdag 7. - fredag 8.10 04

Tortuga - skiftende vær, både regn og sol - varmt og klamt - mye mygg

Torsdag var sol fylt og alt rundt oss var turkist og blått, vannet og himmelen smeltet sammen. Det var lite vind og utrolig varmt - vi hadde en lang dag på den nydelige stranden. Det ble svømming, padletur og gå tur. Liv og Knut kom inn på stranden og vi hadde en hyggelig prat med dem. De ble med over på 3t og spiste lunsj - de hadde mye nyttig å fortelle om Puerto la Cruz og vi fikk mye flott informasjon. Det ble en lang koselig lunsj.

På fredag var det regnvær og torden. Vindskydde som vi hadde fått opp igjen i går måtte ned igjen i dag. Vi hadde "lang " skoledag og var mye inne. Jeg var på lang padletur ved 14 tiden. Regnet hadde stoppet og det var oljeblankt på sjøen - nydelig padle vær. Det var overskyet og dermed ikke for varmt. Knut kom over med noen bøker og radiofrekvenser til oss. Liv hadde bakt kake og hele gjengen ble invitert på kaffe og sjokoladekake. Vi hadde noen fine timer i Cintra og dialogen gikk lett.

Jeg har spent opp myggnetting ute - så får jeg se om det går å sove bedre ute - det er fryktelig varmt om natten :)
Onsdag 6.10.04


Ekstra lang skoledag i regnværet

Fantastisk strand på Playa Caldera

Tortuga - regnvær og tusenvis av mygg
Kl 0430 vekket Even meg og ba meg kommet ut. Vi rullet som en dampbåt og det blåste, lynet og regnet. Uff... skulle vi få sammen været i natt igjen ..... Vi måtte få ned pressendingen(solskydd) over båten - den ville løfte oss til himmels om vinden fikk tak... det var bare å henge i. Det var lys i mange av de andre båtene også - det var nok ikke bare vi som var våkne.

Det er overskyet , regnbyger og klamt. Vi har ekstra lang skole i dag. Even tetter enda en "lekk" gjennomføring og vi er stort sett inne i båten nesten hele dagen. Det ble tid til spilling, lego, krangling, tegning og film. Ute var det tett i tett med mygg og ikke særlig fristende. Det kom inn en norsk seiler til og la seg ved siden av oss, det var Knut og Liv på Cintra. De har hatt en langt stopp i Puerto la Cruz pga lynnedslag i båten. Det meste er reparert og de skal nå reise vestover mot Panama.
Mandag 4. - tirsdag 5.10.04

Eva etter 15 timer på vakt på vei til Tortuga


Playa Caldera på Tortuga


Las Aves - Las Aves


Las Aves - Los Roques


Los Roques - Tortuga

Las Aves - Tortuga. Tropisk storm, lyn og regnvær

Vi reiste fra Las Aves ca kl 0900 og fikk en rolig og fin seilas - vi holdt mellom 5.5 og 7 knop i snitt de første 4 timene. Vi skulle bare krysse ut til Isla Sur på Las Aves - det var planene. Slik ble det ikke. Vi tok en titt på kartet og bestemte oss for å starte motoren og motorseile hele veien ned til Tortuga. Det var lite vind og nesten ingen bølger - vi trodde derfor det ville bli perfekte forhold ned til Tortuga. Jeg festet et sjøsyke plaster bak øre og det fungerte rimelig bra. Ingen oppkast bare litt uvel enkelte ganger.

Ved 16 tiden seilte vi rett inn i en gjeng med delfiner - det hoppet, spratt og svingte rundt hele båten. Hele havet var fult av disse nydelige dyrene. Vi løp rundt på dekk og så først til høyre så til venstre - det var et fantastisk syn - det var sikkert flere hundre dyr til sammen.

Ca. ved 19 tiden kom mørket og vi gjordet i stand senger for ungene. Trym sov i køyesengen og jentene skulle sove på sofaen i salongen. Vi hadde allerede fått vår første regnskyll og det så mørkt ut på himmelen. Jeg sov et par timer før jeg ble vekket av Even, det var bekmørkt ute og alle seil måtte inn. På radaren så vi et fryktelig uvær som kom nærmere og nærmere. Siden vi ikke har autopilot for øyeblikket må 3t håndstyres hele tiden. Dette krever to på vakt hele natten.

Det lynte og tordnet rundt oss på alle kanter og vi var i et forrykende regnvær. Vindmåleren viste 30 knop vind men det var helt flatt på sjøen. Vi snudde kursen 90 grader og prøvde å reise fra stormkjernen. Denne kursen holdt vi helt til kl.02. Vi f var fremdeles i utkanten av uværet. Plutselig blåste det opp mer og uværet kom mot oss i rekordfart.

Det var umulig å unngå stormen lenger og vi vred om kursen igjen. Nå hadde vi baugen rett inn i uværet - det fikk det briste eller bære. Det ble noen nervepirrende timer med lyn som slo ned rundt oss på alle kanter. Det er et under at vi ikke ble truffet. Vi slo av alle navigasjons instrumenter og elektriske apparater - det eneste vi styrte på var kompasset.

Jeg var trøtt som en dupp og utpå morgenkvisten når det hele hadde roet seg ned sovnet jeg et par timer. Even vekket meg ved 09 tiden og havet var plutselig sitt normale jeg igjen. Trym og jeg byttete på å ta roret og Even fikk sove noen timer. Ved 13 tiden var vi inne på Tortuga og la oss til i Playa Caldera sammen med 8-10 andre seilbåter.

Vi fikk oss et bad og en tur på den fantastiske stranden i bukta. Det ble en tidlig kveld og med myggnetting rundt sengene sovnet vi på et blunk.
Lørdag 2 - søndag 3. 10. 04



Las Aves (Barlavento) - Varmt
Den siste helgen på Las Aves og siste helgen sammen med Vegar og Lisbeth. Vi startet lørdag med skole og godteri. Vi har godteri dag på lørdager - vi starter med godteri rett etter frokost - så er vi ferdig med det :)

Vi skulle inn å tenne bål i kveld og vi gjorde i stand all maten på forhånd. Jeg laget kylling i hvitløk og karri - og hjemmelaget "brødlefse" eller som de sier på Trinidad "roti".

Vegar og Lisbeth hadde med seg selvfisket akkar og fisk med ris og tsalsiki som tilbehør . Vi fikk et sikkelig herremåltid og koste oss til langt på kveld.

På søndag kom det uvær og det blåste og regnet. Vi ble i båten hele dagen for å passe på at vi ikke dregget. Ungene og jeg laget avskjeds presanger til Lisbeth og Vegar. Tidlig på dagen hadde vi fått skriftelig invitasjon om tre retters middag på Pamona - vi gledet oss alle sammen, selv om det var litt trist med siste kvelden sammen. Vi har hatt fine dager sammen med Lisbeth og Vegar. Vi kommer nok til å savne dem begge nå som våre veier skilles for en god stund. Pamona reiser videre til Colombia, gjennom Panama og muligens til Ecuador før de krysser ut i stillehavet.
Fredag 1.10.04

Las Aves (Barlavento)- varmt. En helt vanlig dag på Las Aves :)

Vi har hatt en natt med mye vind, det ble reint kjølig på dekk så jeg måtte ned å hente tepper til oss i løpet av natten. Vi er blitt bortkjemte og sover ute hver natt nå - det er nydelig.

I dag har vi malt på konkylier, badet, bygget le vegg bak båtplassen, hatt skole og tegnet. Even og jeg har studert kartene og kalenderen og vi regner med å reise herifra på mandag - da har vi vært her 10 dager og det har vært en nytelse.

Vegar fikk 4 akkar i dag - ellers sliter han med en vond rygg. Lisbeth og Vegar var her med melding til Even kl 0730 og jeg ble med på morgentur rundt øya :)
Lørdag 25. - torsdag 30.09.04



Las Aves(Barlavento) - varmt og friskt
Nå kommer skap naturistene frem i oss og vi blir solbrente på alle de hvite flekkene på kroppen. Dagene har en flott rytme og vi har skole hver dag, bading, leking, gå turer og bål bygging på øyene på dagtid. Når kvelden kommer og skumringen kommer sitter vi enten på båten og spiser eller befinner oss på den silkemyke sanden og tenner bål.

Tale og jeg har overnattet på en øde liten øy med sjøen bare en meter fra teltåpningen. Vi har laget pinnebrød og grillet pølser. Trym har fått vært med Vegar å skutt fisk med harpun og vi har hatt fest middag med fersk fisk bare noen timer senere.

Det er utrolig vakkert her , men det er skuffende dårlig sikt. Sjøen ligger der like turkis som på Bonair - men det er kun sikt et par meter bed - så blir det grumsete.

Vi er sammen med Lisbeth og Vegar i Pamona hver dag og vi koser oss i deres selskap
Fredag 24 .09.04





Bonair - Las Aves

Vi kom oss ikke av gårde før kl.01.30 - det måtte skiftes pærer i navigasjonslysene og flere andre små ting måtte sjekkes. Da vi endelig var utpå, var roret så hardt og Even kastet seg ned på hodet under luka akter det viste seg at det var "rorlåsen" som hadde kilt seg. Even fikk løsnet den og vi skulle stille kursen og sett på autopiloten. Men neida - autopiloten streika og det ble håndstyring hele natta.

Jeg hadde ikke tatt reisesyke tabletter og ble selvfølgelig dårlig. Ungene sov og vi fikk godt med vind og ganske grov sjø. Even duppet kun av 30 min tid og var ganske trøtt og sliten da vi kom frem til Las Aves ved 12 tiden på fredag. Pamona med Lisbeth og Vegard lå og ventet og det var ankerdram, sjokoladekake og kaffe så fort vi hadde lagt ut ankeret

Barlavento lå der med sine spredte flate sandkledde øyer og så vannvittig innbydende ut. Endelig kunne vi kaste tøyet og bare nyte sjø, natur og stillheten.
Tirsdag 21 - torsdag 23. 09.0

Bonair, varmt og fin bris
På tirsdag reiset Trym, Dedrie og jeg for å dykke. Vi skulle ned å se på "candy castel". Navnet har stedet fått pga sine fantastiske koraller. Korallene har vokst på en slik måte at det ser ut som en sene tatt rett ut fra lille havfruen - fantastisk. Vi fikk låne bil av Ulf og vi humpet oss av sted til andre siden av øya - det var en drøy tur på dårlige veier - forventningene økte og vi var både varme og klare til å stupe i vannet når vi endelig kom frem. Da jeg skulle montere regulatoren på flasken min - hadde jeg tatt med gal regulator. Puh........utrolig ergerlig. Trym og Dedrie gjennomførte dykket og jeg lå med snorkelmaske på overflaten og nærmest siklet etter dem. Vannet er heldigvis utrolig klart så jeg kunne følge de hele veien - men en gedigen nedtur var det bare å måtte ligge langt over å titte.

Vi hadde avskjedsmiddag med Dedrie, Ulf og guttene og det var litt vemodig - vi trivdes godt i sammen og det ble nesten litt trist å reise videre. Men det lå nye spennende øyer å ventet.

Vi fikk låne bil slik at vi fikk handlet inn alt vi skulle spise de neste 30 dagene - for nå blir det et langt opphold uten butikker.

Det kom en ny norsk båt inn på tirsdag og det var et ungt par som skulle seile rundt - de hadde kjøpt båten "sommerfuglen" i Venezuela og var helt ferske på sin jordomseiling - kanskje ser vi dem igjen siden?

Delen til Watermakeren kom heldigvis på torsdag. Vi bestemte oss for å reise og gjorde 3t seilklar.
Fredag 17 - mandag 20.09.04


Bonair, varmt og hele 32 grader i vannet
Endelig er vinden tilbake og myggen forsvunnet - i alle fall nesten. Vi plukket opp Ove og JW på torsdag kveld, flyene var booket om og de skulle være inne på Bonair 1745. Vi ringte flyplassen og fikk beskjed om at det første flyet fra Curacau kom 2115 og tok jolla skuffet tilbake til 3t. Rett før vi skulle hoppe ombord hørte vi noen som hoyet på norsk - det var Oves velkjente skikkelse på land. de hadde kommet når de skulle og hadde stått å ventet høyere oppe enn vi avtalte. Gleden var stor både hos dem og oss over at vi endelig traff hverandre.

Det ble et koselig og veldig hyggelig møte med Oves kjæreste - en skikkelig flott jente og vi hadde tre flotte dager sammen. Synd det gikk så raskt og det var trist på søndag når vi fulgte de til flyplassen igjen. Det er godt det går raskt mot jul for da kommer de igjen.

Vegar og Lisbeth reiste også på søndag og det er nesten "litt" tomt her på Bonair. Idag har jeg sittet på nett nesten hele dagen og Even har passet ungene. Vi venter på noen deler til "watermakern" og håper de kommer i morgen - slik at vi kan komme oss avgårde til Los Aves.

Lørdag 11. - torsdag 16.09.04





Bonair, vindstille og varmt - masse mygg

Lørdag hadde Dedre og Ulf invitert til middag på Trinidad-vis og vi gledet oss alle sammen. Det ble en kjempehyggelig kveld, maten var fantastisk og vi koste oss alle sammen. Vi var 8 voksne og 5 barn. Ulf og Dedre, Vegar og Lisbeth, Daniel og Carol (Engelsk-Belgisk) og oss.

På søndag hadde Trym og jeg vårt første vrak -dykk og det var spennende. Det hele gikk kjempefint og Daniel tok masse bilder - håper vi får tak i noen av dem.

På mandag var det nok en varm dag og vi brukte dagen mest i vannet. Trym, Lisbeth, Vegar, Dedre, Daniel og Carol og jeg var på foredrag på kvelden og lærte om fiskeadferd og det var spennende. Det er gøy å lære mer om det som skjer under vann nå som vi tilbringer så mye tid sammen med fiskene.

Hele tirsdag var vi på seiltur/snorkeltur med Woodwind - charterbåten til Ulf og Dedre - en super dag - der vi også lærte mye. Dedre er spesialist på fiskaadferd og hun fortalte masse nye ting om hvordan og hvorfor fiskene oppfører seg på den ene eller andre måten. Som takk for turen gikk vi alle ut å spiste middag -en lang og fin dag.

Onsdag var det rydding og vasking hele dagen - båten måtte ordnes litt før besøket fra LA. Vi gleder oss og har gjort alt klart.

Det har vært nesten vindstille de siste to dagene og det er utrolig varmt. Når mørket kommer blir myggen utrolig innpåsliten og vi har alle hundrevis av stikk. I natt hang vi opp myggnetting over alle og det hjalp endel - men det er plagsomt likevel. Vi håper hurricanen skal forsvinne og gi oss den vanlige 15-20 knops vinden tilbake. Det har vært mye sosiale "happeningser" de siste ukene og vi har det virkelig flott.

Onsdag 08. - fredag 10.09.04 Bonair. Trykkende, uvær og vind.
Den ene etter den andre båten gikk i dekning i marinaen og da Ulf og Dedre kom seilende med Unicorn, en 40 " colinatcher med hjemmehavn i Oslo - reiste vi ut for å prate med dem. Ulf og Dedre har bodd på Bonair i 1 år sammen med sønnene Knut og Nikolai. Vi har tilbragt mye tid sammen de siste ukene. Etter noe om og men, ble vi enig om å legge oss utenfor Unicorn i marinaen.

Hver halvtime sendte nederlanske myndigheter ut hurrican advarsel og det var en opprørt stemning på alle båtene. Alt av solbeskyttelser, seil og løse gjenstander ble fjernet og det ble lagt ut ankere på kryss og tvers. Det var spådd vind opp mot 250 knop vind og "Ivan" hadde retning direkte mot Bonair og vi gjorde 3t seilklar. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle seile sørover mot Venezuela ut av den indre sonen på hurricanen.

Natt til torsdag kl 0200 fikk vi den siste værmeldingen og vi gjorde de siste beregninger på kartet og "Ivan" hadde begynt å dreie nord så Bonair kom til å ligge i ytre sone av hurricanen. Det var en utrolig lettelse og både Even og jeg stupte rett i seng.

Vi var oppe et par tre ganger i løpet av natten og det blåste gjevnt 35 knop vind og regnet, men det hele gikk greit.

Vi ble liggende i marinaen til fredag og det var et meget sosialt liv som fulgte. Alle båtene var stuset sammen og alle hadde fått et slags nytt felleskap. Ungene lekte i badebassenget med barn fra Sveits, Alaska, Usa, Tyskland og Trinidad. Torsdag kveld reiste vi ut til moringen igjen og det var en lettelse å bli kvitt myggen.

Tirsdag 07.09.04
Bonair. Trykkende og nesten vindstille.
Vi venter på hurricane "Ivan" og kl. 11 ble det sendt ut nasjonalt hurricane varsel:"At 11 am AST...1500z...the government of the Netherlands Antilles has issued a Hurricane Watch for Bonaire...Curacao and Aruba. " på : www.wunderground.com.

De fleste båtene, alle utenom 3 t er gått inn i marinaen, men det er trangt der inne og vi tror vi klarer oss bedre der vi er nå. På moring, med mulighet for å gå utpå om det blir for ille.
Søndag 29. 08 - mandag 06,09.04 Bonair.
Onkel Ove og JW kommer på besøk. Det blir gøy. Vi har holdt på med dykkerlappe hele uka og det har tatt mye tid. Trym har vært fantastisk flink og både Even og jeg er skikkelige stolte av han. Han klarte den siste eksamenen(på engelsk) på mandag med bare tre feil - det er bare til å klappe.

Vi har vært super sosiale og hatt middagsbesøk 3 ganger og vært på middag en gang. Det er et norskt par her som har "permanent" opphold, Ulf og Deedre med sine to små gutter Nikolai og Knut - veldig hyggelige og gøy å bli kjent med. Ellers er det Vegar og Lisbeth som vi er mye sammen med hver dag. Vi koser oss og bruker dagene til bading, bading, bading :)

Frdag 27. - lørdag 28.08.04 Bonair - lett overskyet. Varmt og vind.
Fredag reiste vi på rundtur til flere dykkebutikker for å finne en overgang til den ene dykkerflaska vår. Vi fant det og nå har vi to flasker som fungerer fint. Trym og jeg har bestemt oss for å ta dykkersertifikatet - så på mandag starter vi på 5 dagers kurs.

Even skal være med første dagen som en forfriskning på sine "gamle" kunnskaper". Lisbeth og Vegar skal passe Tale og Tea og alle fire gleder seg. For oss i 3t er det luksus med "barnevakt" og en fantastisk flott hjelp :)

I dag har vi vært på seiltur langs Bonair. Vi skulle endelig få oss noen timer med medvindsseiling og gledet oss til rolig seilas med full seilføring. Vegar og Lisbeth var med og vi skulle kose oss. Etter va 20 min. røk feste til genovaen. Vi har fått sydd på solbeskyttelse på seilet og genovaen var nok festet for dårlig. Heldigvis var vi mange voksne - så Trym styrte skuta og vi andre fikk reddet seilet og pakket det ned på dekk. Alt gikk helt fint uten dramatikk - og det var godt det skjedde når vi hadde så "mange hender" ombord. Even tilbragte flere timer svingende i stormasta og fikk heldigvis løsnet det som hadde satt seg fat på toppen av genovastaget. Etter at vi var vel plassert i moringen igjen jobbet Vegar og Even videre - så nå er genovan på plass igjen.

Torsdag 26.08.04


Bonair - lett overskyet. Varmt og vind. I dag har vi leid bil, en jeep - slik at vi kom oss frem på alle grusveiene. Klokken 08 hentet vi Vegar og Lisbeth i Pamona og kjørte inn til "dingi-dokken". Vi satt oss på en kafe og drakk kaffe til kl.09 - så hentet vi bilene. Nå skulle Bonair "gjøres".

Høydepunktet for ungene var besøk på Esel-farmen. Vi hadde tatt med oss gulerøtter og dette medførte at alle eslene kom galopperende. I løpet av kort tid var det sikkert 40 esler rundt oss og de knuffet og dyttet for å få tak i gulerøttene. Det ble nesten litt for mye av det gode - så begge jentene endte på skuldrene til Vegar og Even. Så snart gulerøtteme var fortært - ble alt mye roligere og vi fikk klappet og kost både med store og små esler.

Bonair er en nesten like tørr øy som Aruba - så vi har kjørt gjennom "kaktus-land" Eslene lever vilt på øya og det er nesten utrolig at de klarer å komme seg frem mellom alle kaktusene.

Tale tok et kvelsbad når vi kom frem til båten og ble stukket av noe vi tror er sjøveps. Både Trym og jeg er stukket oss før og det er ingen behagelig opplevelse. Vi fikk heist henne opp og da hadde hun stikk på armen, låre og ryggen. Puh.. ikke rart hun "skreik".

Vi har hatt nok en fin dag med mange spennende opplevelser.

Mandag 23.- onsdag 25.08.04

Bonair - lett overskyet. Varmt og mye vind. Vi var på middagsbesøk hos Vegar og Lisbeth på Pamona på tirsdag og det var skikkelig hyggelig. Etter middag spilte vi passport til langt på kveld, til slutt sovnet Tale og Tea på fanget til Even.

Vi er kommet inn i langtur rytme og er oppe med solen ved 7tiden og sjelden i seng senere enn 21.30

Det blir små utflukter hver dag, vi bader og leser - Trym er blitt en mester til å kjøre jolle og er det noe jeg ikke får til hjelper han meg med en gang. Ellers er det mange seilere som ligger her i flere uker og det er et hyggelig miljø blandt båtene i "moringene".

På mandag var Lisbeth og jeg på "lang"tur og var borte i nesten 3 timer. Vi padlet et godt sykke først og la kajakken utenfor flyplassen. Deretter gikk/løp vi inn til Esel"farmen" - som desverre var stengt på mandager - men en flott tur var det. Vi hadde ikke med oss drikke og det smakte utrolig godt med kaldt "hjemmelaget" vann når vi kom til båtene. Wathermakeren vår fungerer udmerket og vi lager friskt deilig vann annen hver dag. :)

Mandag 17-søndag 22.08.04
Bonair, det er overskyet. Vi har hatt en hel dag med regnvær - friskt og avkjølende. Sjøen er like varm og det er deilig å ta seg en dukkert. Tale, Lisbeth, Tea og jeg gikk lang tur i regnværet og ble våte helt ned til skinnet. Vi fikk hoppet i søledammer og kost oss. På veien så vi også et esel. Her på Bonair er det mange esler. De er ganske vare og holder seg unna folk - men de hese rare skrikene høres ganske ofte. Vi koser oss her på Bonair og Trym har fått sitt første dykk med dykkerflaske. Han hadde to runder på fredag og på siste turen fikk han lov å prøve seg nedpå tre meters dyp. Han puster rolig og kontrollert og synes det er fantastisk.

Vi er mye sammen med Lisbeth og Vegard og trives godt sammen med dem. Lisbeth har blitt med meg på mine faste morgenturer og vi får oss en fin tur på en god time hver morgen. Nå har vi fått maskinen til Trym opp på nett - så nå er vi tilgjenglige igjen.

Søndag 15-mandag 16.08.04

Etter å ha telt opp nattens myggestikk som ga oss et utrolig samlet tall på over 300 - fylte vi disel og la oss ut på en moring(bøye). Vi hadde avtalt med Vegar og Lisbeth av vi skulle spise middag ved 1900 tiden i Kralendijk. Resten av dagen gikk til å vaske ned båten og badet. Det er fantastisk klart vann her og vi hoppet rett fra båten med fullt snorkel utstyr og koste oss imange timer.

Vegard og Lisbeth kom en tur utpå båten før vi skulle spise og mens vi satt og partet flyttet alle de lokale fiskebåtene seg og vi bestemte oss for å sjekke været. En storm var på vei og vi flyttet båten inn imarinaen igjen. Flere av de andre båtene gjordet det sammen og marinaen var proppfull utpå kvelden. Det ble en sen middag, men det ble et hyggelig måltid med Vegard og Lisbeth.

Vi fikk ikke noe storm, men sterk vind og regnvær... derfor flyttet vi båten ut på moringen igjen.

Torsdag 12-lørdag 14. 08.04

Avreise fra Aruba 0730, etter å ha ventet på "custom" siden 06 - vi fikk ikke sjekke ut kvelden før - de hadde døgnservice - så det var ikke noe problem.... - men sånn er det :)

Vi ventet oss ubehagelig sjø og sterk vind rett imot hele veien til Curaqo. Trym, Tale, Tea og jeg hadde tatt sjøsyketabletter og det var bra for turen over ble ikke bedre enn ventet. Ikke en gang var seilet oppe og vi stampet ivei med motor og gjordet ikke mer enn 3-5 knop. Ved 5 tiden skimtet vi Curasqo i det fjeren og vi betsemte oss for å ankre opp å sove gjennom natten. Vi fant en okay bukt helt nord på øya- "westpuntbaai 89". Dette var visst et yndet smuglersted fikk vi vute etter hvert.

Fredag morgen ca 0545 reiset vi videre mot Bonair, vi "kjørte" langs Curaqao i mange timer og tre ganger var havnepolitiet i kontakt med oss, en av gangene kom tre stykker ombord - men de var hyggelige og ønskes oss god tur videre.

Klokken 1600 på lørdag var vi fremme på Bonair. Vi la til på diselbrygga i Harbour Village Marina og håpet vi skulle få vasket ned båten og fyllt opp tankene. Marinaen hadde fri på lørdag så vi måtte vente til søndag. Langs en av bryggene i marinaen så vi et norskt flagg svaie og vi tok jolla bort for å slå av en prat. I båten Primona var ekteparet Vegar og Lisbeth fra Kongsberg.

Aruba
Aruba
Aruba
Aruba
Luperon-Aruba
Caikos-Luperon
Ft. Lauderdale - Caikos
Ft-lauderdale
Fredag 02. - mandag 05.07.04

BAHIA MAR, Ft. Lauderdale, varmt. Vi har vært å handlet alt det vi trenger - jeg må huske å ta noen bilder av det - de handleturene er et kapittel for seg selv. Vi bruker mange timer i butikken og kommer frem til kassa med 2 proppfulle handlevogner. De som står bak kassa himler med øynene og rister på hodet :)

Bjørn har fått 50 $ i bot for å kjøre for fort med jolla - to meget autoritære politimenn med pistol på hofta stoppet oss inne i marinaen, ingen av oss skjønnte noen ting - vi kjørte meget sakte og pent - men, men....

Det har vært 4. juli og full feiring av nasjonaldagen. Stranden var proppfull av folk hele dagen. På kvelden var det stort fyrverkeri og full fest på hele strandpromenaden - det ble en sen kveld for alle oss på 3t. Båten er snart reiseklar og alle ting er reparet og iorden - vi gleder oss til å komme avgårde.

Torsdag 01.07.04

BAHIA MAR, Ft. Lauderdale, varmt. Det elektriske systemet er ikke så mye skadet som vi fryktet - men nok til å forsinke oss. Både SSB´n og VHFén er i ødelagt og tatt ut. GSM kartplotterne klarte de å få opp, det batteriet som hadde smeltet er tatt med og det blir satt inn et nytt. Vi feiret med å gå ut å spise i går kveld.

Jeg fikk endelig nytt kamera i går ettermiddag - jiippii - så nå blir det bilder igjen. I dag skal vi hente Bjørn og Jonny - ungene gleder seg :)

Tirsdag 29 - onsdag 30.06.04 BAHIA MAR, Ft. Lauderdale, varmt med høy luftfuktighet. På tirsdag fikk vi igang den nye wathermakeren og alt fungerer fint. Det var også to fra East Coast Battery & Electric Inc. og skulle skiftet batteriene og ta med seg de gamle. Han som monterte de nye batteriene glemte å skru av en strømbryter - slik at strømmen til mange av de elektroniske apperatene ombord var på. Han koblet feil og Even satt oppe i cocpiten da han så røyk komme ut fra båten. På et blunk var han nede og slo av alt han kunne finne. De fortsatte og klarte ikke finne ut av det, Damian Lean ble tilkalt,en marine elektriker og han fikk innstaler alt riktig. Ungene og jeg var på stranden og da vi kom tilbake luktet det brent i båten.

Even var frustrert og sinna. Vi gikk gjennom all elektronikken og to av GPS kartplotterne våre fungerte ikke. Alt det elektroniske utsyter må gås igjennom.Det ene batteriet hadde smeltet - så Even slo av batteribanken til motoren. I dag på onsdag har vi fått en uavhengig selskap(Bliss) til å gå igjennom alt sammen. Kanskje finnes det noen sikringer i Nordstar kartplotteren som er røket i steden for selve plotteren. Autopiloten skal sjekkes og alle antenner, ssb osv. Det blir nok ingen avreise på fredag..............

Foto:
Kodak er også et kapitel for seg selv. Etter en time i telefonen skulle vi heller få et nytt kamera for 239$ - vi ble enig om dette og leverte fra oss visakode osv.

De kunne ikke ta kamera på forsikringen - vi hadde tatt for mange bilder??? Sinnsykt. Da jeg sjekket eposten min i går lå det mail fra Kodak og den beskrev reprasjonen på det gamle kamera og at de skulle trekke oss 200$ for reprasjonen. Helt utrolig - det var ikke det vi ble enig om.............så nå har visent epost tilbake og vi venter i spenning på hva vi får med UPS idag.

Fredag 25. - mandag 28.06.04 BAHIA MAR, Ft. Lauderdale, varmt med høy luftfuktighet. Vi er nesten som på "sydenferie". Vi er på stranden hele dagen og i bassenget. Ungene har fått "body"surfbrett og koser seg i bølgene. Det er gansker krevende og Tea orker ikke så lenge av gangen. Bølgene slår henne rundt og jeg sitter som en "hauk" og følger med - men hun gir seg ikke før hun er utslitt :) Tale og Trym kan holde det gående i flere timer av gangen. Jeg har kjøpt strandstol og parasoll - så jeg kan holde øye med dem hele tiden.

Fotoapperatet: Kodak var ikke så greie som de lovet og vi har hatt utallige telefoner til Kodak i NY. De vil vi skal betale ca 200 dollar for reprasjonen og kan ikke love å ha det ferdig før vi reiser fra USA. Hmm... ikke særlig lystig - men vi har ikke gitt opp ennå. Even snakker med dem akkurat nå. Jeg har kjøpt 35 mm film og tar noen bilder med det - de kommer når vi får fremkallt filmen :)

Vi gleder oss til Bjørn og Jonny kommer 1 juli - og selvfølgelig til å begynne overfarten til Aruba. Alt bra med alle sammen - takk for alle mail - det er hyggelig å høre fra dere.

Onsdag 16 - torsdag 24.06.04 BAHIA MAR, Ft. Lauderdale - varierende vær og varmt. Vi har hatt noen skikkelige regbyger - overgår til og med en våt dag i Bergen. Eva og Finn reiste på onsdag 16 - ungene savner dem allerede - det ble liksom litt tomt i båten - så nå har vi "lukket" av forpiggen.

Lørdag var vi på kino og så på Harry Potter 3, det var spennende greier - ble litt mye av det godet for Tea - og det var godt å ha mammas hånd å holde i. Dagene går og Even sliter 10 timer hver dag - nesten som hjemme :)

Nå har vi fått opp ny stor kartplotter med elektronisk kart, vi har innstalert ny wathermaker, skiftet nesten alle batterien, reparert dynamoen og gått over motoren ennå engang. Slangene på doene er skiftet, samt pomper - dette er litt av en "dritt" jobb. Fryseren og kjøleskapet er reparert og fungerer 100% - så det begynner å ordne seg. Vi har sendt kamera vårt til Kodak og de skulle reparere det på garantien - så vi venter i spenning - det er surt å ikke få tatt bilder.

Dagene går med til bading, lesing, tv-titting, sying, tegning og bading igjen - for oss andre. Noen dager blir litt lange - det er ikke så greit å være i båten når alt står på "hodet" - derfor er vi laange dager ved bassenget og på stranden :) - Ellers alt bra!

Tirsdag 15.06.04
Vi er på BAHIA MAR BEACH RESORT, Ft. Lauderdale.
Det er lett overskyet og det gjør det "levelig" ute. Inne i båten er det full air-condition - deilig. Vi har fått tv og koblet oss på kabel anlegget - så alle de tre håpefulle sitter klistret til skjermen.

Mandag 14.06.04

Vi reiste fra West Palm Beach kl. 1000 og møtte Gulfstrømmen rett i mot i 3 knop. Vi hadde vind fra sørøst, ca 10 knop. Lett overskyet og varmt. Vi heiste genoaen og la oss så nærme land vi kunne. Vi gjorde da 6,5-7 knop over grunn med motoren igang. Kl. 1530 var vi ved innløpet til Fort Lauderdale. Vi hadde bestillt marina plass på BAHIA MAR BEACH RESORT og måtte gjennom broa. Den åpnet ikke før 1600, så vi måtte ligge å vente i kanalen. Det er 35 varmegrader og ikke vind...puh..

Nå nærmer det seg midnatt, vi har vært å badet i bassenget, prøvd fitness senteret, vasket tøy, kjøpt is i hotellbutikken og sett på stranden. Et fantastisk anlegg og vi betaler "kun" 1,10 $ pr. fot. Her skal vi ligge et par uker. Båten skal repareres, motoren skal sjekkes, fryseren ordnes, alle batteriene må skiftes, vi skal få opp sydd et myggnett og alt skal gjøres klart for langtur. Vi kommer til og leie bil for å gjøre stor shopping før vi reiser mot øyene :)

Lørdag 12 - søndag 13.06.04

Avreise fra St. Augustine 0515. Sjøen var som olje, stille blank og mørkeblå. Morgentimene er de mest praktfulle og vi hadde en fredelig stund, mens vi tøffet ut fra St. Augustine.

Dagen gikk og det var ikke et vindblaff å se, bare en blank havflate, det ble en meget rolig dag. Vi spilte kort, tegnet, leste og spilte yatzy. Kvelden og natten var like stille og vi kunne bare ha seilene rullet inne hele etappen igjennom.

Søndag morgen kl.1000 var vi fremme i West Palm Beach. Vi ankret opp og satt opp solskyddet. Jeg og jentene var på padletur. Det er endelig beynnt å bli klart blått vann og det er mye hyggligere å bade. Det er sikkert 26-27 grader i vannet og det er forfriskende med en dukkert.

Even og Trym kombinerte kvelsbad og vasking av båten utpå kvelden. Det er utrolig sterk strøm, så vi måtte sette fast et tau i båten - så de ikke skulle forsvinne.....

Torsdag 10 - fredag 11.06.04

Avreise fra Charleston,SC kl. 0700 torsdag morgen. Motoren tikket og gikk og vi lyttet etter "ukjente" lyder - men alt var som det skulle.

Suupert!

Vi skulle reise 210 nautiske mil og begge jentene fikk reisesyketabletter, Postafen - og det gjordet "susen". Ingen var sjøsyke og vi hadde en flott seilas. Vi hadde 15-20 knop vind fra sør og utpå natten hadde vi fulle seil og god fart. Vi lå i utkanten av Gulfstrømmen og hadde motstrøm på ca 1 - 1,5 knop. Båten lå godt i vannet og vi hadde en snittfart på 8 knop. Kl 1400 fredag var vi inne i St. Augustine. Vi kastet anker rett utenfor "det gamle fortet".

Det var kokvarmt, så vi spente opp solskydd "preseningen" vår og det ga fin skygge. Vi hadde vært å spist ostekake i St. Augustin og var på vei ut mot båten da det begynnte å blåse opp. Etter bare 5 min. var himmelen svart og vi fikk akkurat pakket ned "solpreseningen" og heist opp jolla - så kom regnet.

Det regner ikke som hjemme - det er som himmelen åpner seg og det helles store bøtter med vann ned fra himmelen. Vi lå heldigvis bra og ankeret rikket seg ikke hele natten.

Mandag 07 - onsdag 09.06.04

Vi reiste ut kl 0600 og kjørte 300 meter ut fra marinaen - så sprakk pakkningen på varmeveksleren...igjen..

Det var bare til å snu, vi hadde ikke sjangs uten motor. Ved 07 tiden lå vi igjen på flytebrygga utenfor Charleston Harbor Marina. Even og jeg gikk inn på hotellet og begynnte å ringe rundt for å få tak i en spesialist på Perkins motorer. Det ble mye frem og tilbake og tilslutt endte vi opp med å leie en bil, slik at Even og Finn kjørte opp til et "lite bakgårs" verksted og få sveiset en ny "albu " til eksosen.

Tirsdag kl.1400 kom delen, men den lakk som en sil og måtte leveres tilbake til verkstedet. De fikset heldigvis "hullene" samme kveld og Even monterte alt sammen igjen utpå kvelden. Motoren ble prøvekjørt og testet og alt så fint ut - kanskje.... skulle vi komme oss av gårdet igjen....

Vi gjorde det beste ut av dagene og ungen hadde fine dager på stranden og i bassenget.

Lørdag 05 - søndag 06.06.04

Vi ligger stille på Charleston Harbor Marina på Patriots Points utenfor Charleston,SC. Marinaen ligger i tilknyttning til et stort Hilton hotell og vi kan bruke hele hotell området - et flott anlegg. Rett bortenfor ligger Patriots Point Naval & Maritime Museum! Her ligger hangarskipet USS YORKTOWN og der var vi på søndag. Spennende og lærerikt!

En slange på kjøleanlegget som kjøler motor-oljen røyk rett før vi skulle fylle disel idag. Vi trodde en stund vi hadde fått saltvann i olja. Vi lå nå ved diselkaia og blokkerte for alle andre, der kunne vi ikke ligge - jolla ble sveivet ned og ble brukt som taubåt. Båten ble snudd, halt, dytte og lirket på plass til en annen flytebrygge et stykke unna. Dette var nervepirrende, men heldigvis gikk det bra. Det er ikke bare bare å flytte en seiler uten motor :)

Det var ikke kommet vann i olja så Even hentet frem en reserveslange og jeg fikk være med å skru motor jeg også. Nå har vi test kjørt motoren flere ganger og alt ser fint ut.

Vi var å spiste middag inne i Charleston,SC på lørdag og det var en utrolig hyggelig by. Nå er vi kommet til sørstatene og det er palmer isteden for løvtrær og det er "blues" i luften. :)

Vi reiser videre sørover imorgen tidlig kl.0600

Onsdag 02.– Fredag 04.06.04

Klikk på kartet for å se større bildet

Onsdag 02. juni kl 0600 forlot vi Hampton, med autopiloten i orden.

Ting tar tid, vi trodde vi skulle klare å komme oss av sted ved 1600 tiden på tirsdag, men da vi skulle teste autopiloten, rant det olje ut fra motoren på autopiloten. Det viste seg at ”mennene”  fra KWC Elctronics hadde satt simmringen(pakningen) feil vei. Det var bare å pelle alt fra hverandre og sette det sammen på nytt. Puh… I mellomtiden gikk vinsjen på daviden i stykker og det var umulig å løfte jolla.

Even og Finn fikk ordnet en ”Petter Smart” løsning på davidene og ved 2000 tiden var autopiloten og davider  i orden. Tiden hadde derimot gått fra oss og vi kunne ikke reise før tidlig onsdag morgen. Vi ryddet og stuet unna alle løse ting, slik at vi var klare til 3 dager i sjøen – vårt hittils lengste strekk.

Vi skulle ut å hilse på Atlanterhavet, Golfstrømmen og forbi de ”beryktede” Cape Henry, Cape Hatteras, Cape Look Out og Cape Fare. Onsdag var vinden ca.15 knop rett i mot og vi gikk med motor hele dagen, Det var relativt stille og veldig varmt. Utpå natt til torsdag begynnte det å blåse opp og vi fikk grov sjø og store bølger. Det husket, dunket og inn fra alle ventiler og vifter kom vannet rennende inn. Fordekket var konstant dekket av sjøvann og vi fikk mange ”bekker” av sjøvann inn på de utroligste steder.

Vinden ga seg ikke og hele torsdag og hadde vi vinden rett imot, grov sjø og sterk vind. Begge jentene ble sjøsyke og sov eller kastet opp helt frem til Charleston,SC.

Trym derimot holdt seg i fin form selv om vinden tok seg opp og det blåste opp i 35 knop – han stod forand i baugen og jublet vær gang en bølge ble kastet over han.

Vi så en mengde av flyvefisk og flere delfiner. Hvort første møte med disse fantastiske dyrene - spennende for store og små.

Jeg hadde spist sjøsyketabletter og klarte meg derfor ganske bra. Ulempen er at jeg blir fryktelig trøtt og jeg tror jeg sov 15 timer i døgnet de første dagene. Jeg tenkte derfor at jeg skulle kutte ut tablettene siste døgnet. Natt til fredag var jeg oppe sammen med Even og vi fikk god seilevind, ca 20 knop. Det ble en fin og rolig stund, jentene fikk sove hele natten og Trym kom opp ca kl.0400 og var med på vakt et par timer. 0600 ble Finn vekket og jeg gik og la meg. Even la seg nedpå litt, men det begynnte å blåse opp og seilene måtte ned. Hele fredagen var en slitsom dag, med grov sjø og krappe bølger som slo over båten i ett sett. Jeg hadde ikke tatt sjøsyketabletter og la meg til å ”hvile” på gulvet  under bordet – så lenge jeg holdt meg helt i ro, var alt greit. Det var verre når jeg måtte opp å hjelpe Tea når hun kastet opp… men jeg klarte meg….ingen oppkast denne gangen heller.

Kl. 1600 på fredag ankret vi opp i Charleston,SC Harbor Marina. Det var godt med hvile både for store og små. Nå skulle båten tømmes for vann, alle lekasjer og vifter tettest og Even skulle få sove en hel natt igjennom J

Torsdag. 27.05 – Tirsdag 1.06

Vi er fremdeles i Hampton på Blue Wather Marina. Det har vært Memoreal Weekend og  alle har hatt fri. Dette er en av de store ”høytidene” i USA og det har vært grillfester, fyrverkeri og utrolig mange både på Marinaen og på sjøen.

"MENNENE" var å fjernet motoren på autopiloten på torsdag og skulle komme igjen med nytt kort og ny del til motoren på fredag. Vi ringte og ringte, Even var å så etter dem flere ganger på kontoret, men de var forsvunnet alle sammen. Puh…. Nå ble vi nødt til å vente her i Marinaen helt til Tirsdag. Ikke særlig lystig. Hampton er en kjedelig og stille by. Vi har vært på daglige gåturer i byen og det er akkurat som hele den indre bykjernen er ”utdødd”. Det er mange tomme lokaler og ingen mennesker å se noe sted.

Det har vært overskyet et par dager, men ellers har det vært varmt og  fuktig, med tordenvær om kvelden. Det har vært noen lange dager, vi har hatt skole, sett på film, gått tur, badet i bassenget, kjørt en liten tur med jolla – ikke mye variasjon og det merkes om bord at vi har lyst til å komme oss avgårdet snart.

I dag er Even og Finn ute å jakter på mekanikeren og vi håper inderlig at vi får tilbake delene som vi mangler – slik at vi kan reise videre.

På lørdag kom Miles og Ann – det var hyggelig. De tok oss med i bilen slik at vi har fått handlet og Even har vært på West Marin og kjøpt noen deler. De seilte avgårdet igjen idag - tirsdag og vi håper vi skal få seile vi også..... Vi skal rundt Cape Hatteras, Cape Fair og helt ned til Charston - ca 3 døgns seilas - så vi er uten nettkontakt ennå en stund. Her på BlueWather Marina er det heller ikke annet enn vanlig modem og det er ikke mulighet for å oppdatere hjemmesiden vår på. Blir vi liggende tar jeg en tur bort på Universitetet og ser om det er sommerkurs der, slik at biblioteket er oppe.

Onsdag 26.05
Avreise fra St. Mary`s mot Hampton kl. 7:00 i et fryktelig regnvær, tordenvær og sterk vind – kast i 30 knop. Værmeldingen spådde haglestorm og mer uvær og vi snudde etter kort tid. Stormen kom ikke og vi snudde igjen og fortsatte mot Hampton. Været ble bare bedre og bedre og vi fikk fin seilevind et godt stykke.

Etter bare et par timer kokte motoren og Even og Finn dukket ned i motorrommet. Den nye pakningen på varmeveksleren hadde sprukket. Even satt på den gamle pakningen og motoren fungerte fint igjen, mens dette pågikk hadde vi heiste ”alle seil” og roret ble overlatt til meg. Vinden døde sakte men sikkert ut og vi ble liggende å rulle forsiktig frem og tilbake i dønningene. Jeg gikk fullstendig ut av kurs og på det elektroniske kartet vårt har vi en pen liten ”grisehale”. Jeg snurret rundt et par ganger før Even igjen var på plass bak roret og fikk seg en god latter.

Det var kokende varmt og vi hadde mange timer igjen å seile. Vinden kom heldigvis igjen og vi fikk god seil-vind rett fra vest.

Ca. klokken 1800 var vi fremme i Hampton. Vi fikk plass i BlueWather Marina og fortøyde båten der. Her var det badebasseng for ungene, så det første vi gjordet var å ta oss en forfriskende dukkert. Det var godt med et kvelsbad.  Vi hadde avtale med en mekaniker torsdag morgen for å få reparere autopiloten. Mekanikere reparerer bare båter som ligger i marinaer og vi var ”tvunget” til å ligge ved bryggen.

Prisene på plass i marinaene går nedover jo lenger sør vi kommer. På BlueWather betalte vi 1,25 $ pr.fot. Fremdelse for dyrt for jordomseilingsbudsjettet, men vi skulle bare ligge her et par dager – så vi klarer det vel.

Mandag 24.05 – Tirsdag 25.05

Trygve Blix og Tale

Avreise mot St. Mary`s kl.06:30 – ankomst 1800
Et nydelig sted med sandstrender, gressplener og flotte forhold for ungene. Vi lå i på bryggen til St. Mary`s College`s. Vi fant ut at høgskolen var oppe og jeg gikk opp for å lese epost og oppdater hjemmesidene våre. Det er stort sett trådløse nettverk på alle universitet og høgskoler i USA. Derfor fikk jeg meg en fristund for meg selv i et deilig kjølig bibliotek, mens farmor og barna badet.

Utpå dagen på tirsdag kom en eldre mann bort til båten og snakket flytende norsk. Trygve Blix fra Oslo hadde reist over til Amerika som 17 åring  og blitt her siden. Han var nå pensjonert og hadde et hus ved sjøen. Han tilbød seg å kjøre oss til nærmeste butikk slik at vi kunne handle – dette takket vi med glede ja til og kl 1800 hentet han Even og meg for å ta oss med i butikken. Alt er mye lettere med bil her borte. Det var 3 km til butikken og vi fylte bilen hans med matvarer. Takk for god hjelp.

Søndag 23.04

St. Michael. Vi lå for anker i bukten utenfor byen. En stille, liten by – med noen få butikker. Ikke særlig spennende – men helt ok. Jeg var på lang padletur og vi badet fra båten. Varmt, fuktig – med tordenvær om kvelden. Eva og jeg var på padletur om kvelden, med hodelykter og det hele.

Lørdag 22.05.04
Kokvarmt, 30-35 grader og sol. Reiste fra Annapolis kl 1600, fylte vann og gikk nedover Cheasepeake Bay til St. Michaels og ankret opp i bukten 2030. Vi fikk med oss en fantastisk solnedgang og vind rett fra syd. Flott tur !!!
Vi traff et ektepar i en Tayana 55, som ga oss mange fine forslag til ankringsplasser ned Cheasepeake Bay. Miles var "pensjonert" kirurg og professor, han og kona Anne har bodd i båten de siste 8 årene. Vi skal muligens treffe dem senere i Hamton Roads.
Fredag 21.05.04
Fremdelse i Annapolis. Lett overskyet, men klarere utpå dagen, varmt. Mer handling, vi kjøpte nytt teppe, puter, blomster, flatskjerm (både TV og PC ) og Finn handlet ny maskin og endel andre greier. Timesvis i butikken - puh.... men nå er det gjort og det er blitt mye hyggeligere i båten. Vi spiste middag i Annapolis og fikk oss en fin gåtur frem og tilbake.
Torsdag 20.05.04
Fremdelse i Annapolis. Overskyet, med lette regnbyger. Handledag - vi har leid bil og handlet hele dagen. Slitsomt , men nyttig - nå er det fullt opp av tørrvarer og mat. Eva og Finn ble hentet på flyplassen og det var stor ståhei ved 2230 tiden når farmor og farfar ankom båten.
Onsdag 19.05.04
Fremdelse i Annapolis. Og idag er det overskyet, med lette regnbyger av og til. Det blir mer handling idag - vi er tomme for vann, melk og juice - ellers blir det en tur inn til byen, lesing, en løpetur er allerede unnagjort og vi skal sette navn på 3t idag. Farmor og farfar kommer imorgen og vi gleder oss til å se dem igjen. Vi har hatt skole i 3 timer, matte, regnefortelling og bekrepsforståelse.
Tirsdag 18.05.04 Fremdelse i Annapolis. Det har klarnet opp og det er nesten vindstille. Idag har vi vasket og ryddet innvendig. VI har kjøpt "bokstaver" til akterspeilet slik at båten kan få sitt riktige navn på "rompa". Mers marina lar oss bruke marina fasilitetene sine for 10 $ dagen, men vi ligger for anker og idag har vi spilt tennis, dusjet og laget pannekaker til middag. Det regner igjen, men det er stille og rolig på vannet.
Mandag 17.05.04

Hurra!!!! for Norge. Det er dårlig 17.mai stemning ombord, men vi snakker masse om dere der hjemme. Håper dere har hatt en fin dag, spist for mye pølser, is, spekemat osv. Vi skulle gjerne vært i Norge i dag - ungene savner skole og barnehage. Klem til dere alle

Det er lett skyet, varmt og vindstille. Vi er i Annapolis.
Det kom turdenvær og et skikkelig regnvær på kvelden. Vi reiset i "hu og hast" tilbake til båten. Vi ligger på svært grunnt vann, mellom to marinaer og det er ikke plass til å legge ut mer kjetting. Vi må derfor være ombord når det kommer "ruskevær".

Søndag 16.05.04

Det har vært uvær og blåst, regnet og "rusket" fælt. Vi beveget oss litt, men ikke nok til å bli skikkelig bekymret. Utpå dagen klarnet det opp og vi flyttet oss mot Annapolis. Vi seilte inn til Annapolis ved 1500 tiden. Her er det 1000 vis av seilbåter - det myldrer. Vi har ankret opp i en bukt, mellom alle marinaene. Flotte marinaer, men svømmebasseng, grillplass, osv. Det er kun tre fire stykker som tar så store båter som vår og vi har ikke fått plass ennå. Kanskje på onsdag. Det er "svin" dyrt 3 $ pr.fot i døgnet så vi klarer oss bra for anker også :)
Vi gikk lang tur og spiste middag på et italiensk spisested og koste oss i Annapolis - her er det iskrem, lekeplasser og en utrolig hyggelig by.

Even og jeg fikk en lite opptur da vi klarte å koble oss til et tråløst nettverk - så fikk vi lest mail, betalt regninger og lagt ut loggsiden vår.

Lørdag 15.05.04

Det er sol, blå himmel og ca. 30 grader

Trym laget frokost til alle sammen i dag og etter et lite morgenbad heiste vi ankeret og satte kursen nedover Cheasepeake Bay. Det var flott seilevind og vi gjordet 7-8 knop mens vi krysset under broen på vei forbi Annapolis’. Vi seilte inn i South River og ankret opp i Crab Creek. Her skulle det ligge en by som het London – men den fant vi aldri. Det eneste vi fant var en enkelt cafe, der spiste vi middag. Etter middagen fikk jeg med meg alle sammen på en lite gå tur langs veien. Ikke spesielt hyggelig, men vi fikk strukket på bena. På kvelden kom tordenvær, regn og sterk vind. Even var oppe å sjekket båten flere ganger om natten. Det er bare sand og mudder i hele Cheasepeake Bay og det gir ikke godt nok feste for ankeret vårt.

Fradag 14.05.04

Det er sol, blå himmel og ca. 30 grader

I USA er det få steder å gå i land, alt er privat, strender, holmer og øyer. Disse gigantiske eiendommene som ligger å soler seg i sjøen. Det er helt vanvittig……..her er det ikke snakk om små fasader og søyler. Det ene overgår det andre og vi bare ”rister” på hodet. Det er om mulig ennå mer grotesk enn på film. Dette gjør at det ikke finnes noe sted å gå i land og jeg får meg ikke noen joggetur i land. Dette merkes på humøret mitt og jeg  har funnet en ”trapp” å klatre på i båten – men det blir ikke det samme. Det er en øy som heter Dobbins Island som eies av en advokat fra Boston. Denne øya er ubebodd og har en flott ankringsbukt med sandstand. Øya brukes som  felles boltreplass for båtfolket og hit seilte vi i dag.

Her var det flotte bademuligheter og vi hadde en nydelig dag på stranden. Utpå kvelden kom det utrolig mange mennesker og det viste seg at det var strandfest utpå natta. Idyllen var brutt og høy diskomusikk gikk uavbrutt hele natten.

Torsdag 13.05.04

Det er sol, blå himmel og ca. 30 grader

Septiktanken var tett og Even bestemte seg for å jobbe med den hele dagen. Jeg og ungene skulle ta et bad på den lille stranden. Vi tok jolla inn og så ingen slanger. Det var deilig i vannet og ungene koste seg. Plutselig så jeg to slanger rett ved jentene – det var huggorm som var på svømmetur det er jeg ganske sikker på.  Alle kom opp og jeg klaret ikke å lese et ord til i boken min. Kort tid etter kom det en ung mann bort å ba meg passe godt på barna for det krydde av slanger her. Da var det gjort – vi pakket sammen sakene og satt kursen mot båten. Even var nesten i mål med ”kloakken” og ville gjerne være med ute en tur å lufte seg. Vi fant frem vannskien og Trym fikk sin første tur på vannski. Etter bare 4 forsøk kom han opp og det var stor applaus i båten. Jeg og ungen badet fra båten og det føltes mye tryggere lenger unna land.

Onsdag 12. 05.04

Det er sol, blå himmel og ca. 30 grader

Etter mange timer foran kartene bestemte vi oss for å fortsette litt nedover Cheasepeake Bay – det var utrolig grunt alle steder og vi stikker 7,5 fot – så det er få ankringsplasser for oss.

Kl. 1300 fylte vi diesel og reiste mot Magothy River. Vi ankret opp i Dividing Creek. Her var det en offentlig badestrand som så fristende ut for ungene. Vi tok en liten tur med jolla på kvelden og det første vi fikk se i vannet rett ved sandstranden var en slange som buktet seg i vannet – uff…ikke særlig betryggede. Vi tok likevel et rask dukkert og jeg fikk min første kajakk tur .

Fredag 07 – søndag 09. 05.04

klikk på kartene for større bildet i eget vindu.

  • For å se hele ruten de første dagen klikk her

Det blåste opp utover natten og ”bøttet” ned. Vinden kom rett fra sør og det var ingen grunn til å starte i dette været. Kl 10 begynte vinden å avta, dreie og solen tittet frem og vi befant oss snart utpå igjen. Målet nå var Atlantic City før det ble mørkt – eneste mulige stopp langs Jersey kysten.

På dette strekket skulle vi ha Atlanteren rett inn og vi håpet at værmeldingen holdt stikk. Den hadde lovet at vinden skulle dreie slik at den kom fra vest. Med vinden pent inn fra vest i 15 knop hadde vi en flott dag med fulle seil ned til Atlantic City og ankret opp på brygga til et kasino rett før 1900. Ungene synes det var stor stas å gå inn i et skikkelig kasino, her var det glitter, lys og stas. Vi spiste middag blant damer med høye pupper og hotpans.. Litt av en  kontrast til saltvannshår og seilertøy. Men det var deilig med fast grunn under føttene. Været hadde slått om og det var en deilig varm vind i fløyelsnatten. Ungene fikk se en dvd film før vi la utpå igjen ved ca 2300 tiden. Jeg la med også, Even og Ove skulle starte nattseilasen.

Værmeldingen lovet liten storm fra nord – så Ove og Even forberedte oss på en tøff seilas rundt Cape May og oppover Delaware River. Det rullet, slo og rusket så fælt at vær gang jeg prøvde å komme meg opp ble jeg syk bare ved å ta på med buksa. Det endte med at jeg kom så lang som ut i salongen til slutt og lå under bordet resten av morgenen. Sjøen satt langt oppe i halsen min og bena ville ikke bære meg. Kl. 05 rundet vi Cape May og hadde vind i 40 knop bakfra – Ove og Even sov på skift ute under sprayhudden og måtte pent klare seg uten min assistanse. Hele veien opp Delaware River var sjøen ”choppy” og ungene ble liggende nesten hele dagen. Kl. 1500 seilte vi inn i CND kanalen og sjøen ble rolig og fin. Alle mann på dekk, vi var lystne på en tur i land og skulle gjerne lagt til i Cheasepeake City. Her var det for grunt og vi måtte bare reise videre. Det var grunt hele veien igjennom og vi fikk ikke ankret opp før inoe som het Still Pound Creek. Kl. var nærmere 1800 og vi laget middag, etter dette var det frem og tilbake mht. hva vi skulle gjøre videre. Flyet til Ove gikk søndag 1840 fra Doll (flyplassen i Washington DC). Vi bestemte oss for å reise til Baltimore neste morgen, men først måtte Even og Ove sove.

Søndag morgen fikk vi en fin seilas inn til Baltimore. Vi ankret opp på Inner Harbor Marina kl 1500. Ove gikk for å ta seg en rask dusj, deretter måtte han finne en måte å komme seg til Doll på. Vi fulgte han til en tog stasjon i et forrykende tempo. Det var nå blitt full sommer og 30 grader. Ungene svettet og det ble en hastig avskjed med Onkel Ove. Ove endte opp med taxi fra Baltimore til Doll – men han rakk flyet sitt. J Vi hadde betalt for marinaplass midt i hjertet av Baltimore i to dager og skulle bare kose oss i land.

Onsdag 05 – torsdag 06. 05.04

klikk på kartene for større bildet i eget vindu.

  • For å se hele ruten de første dagen klikk her

Kl 1600 slapp vi det siste tauet og la ut fra Newport. Utålmodige og glade men med 20 knop motvind. Det ble derfor en ruskete tur mot Point Judith. Vi hadde kledd oss godt for det var kaldt i den sterke vinden, ulltrøyer, fleecejakker, pannebånd, vanter og seildresser. Ungene jublet mot bølgene og Even var godt fornøyd med hvordan 3t tok sjøen. Hun lå stabilt i vannet og delte bølgene pent til hver side. Ove stod på dekk og gliste – ingen brydde seg om vind og kaldt vær – vi var endelig påvei…………….

I den røffe sjøen sovnet ungene en etter en, både vind, sjø og den uendelige rullingen var fantastisk sovemedisin. Ove og jeg hadde tatt sjøsyketabletter, men sjøen merket vi likevel. Vi skulle seile i hele natt og Even og jeg tok første vakta, Ove la seg og skulle opp ved 2400 tiden. Det var en vidunderlig følelse å være underveis og en fin ro senket seg over skuta.

Even holdt seg våken hele natten igjennom, men var like blid når jeg kom på dekk ved 0600 tiden. Da hadde vi seilt langs Long Island i flere timer og det var speilblankt på sjøen. En fantastisk morgen. Vi slapp ankeret i Port Washington ca. 10.00. Even la seg nedpå et par timer – mens vi ventet på tidevannet inn til New York. Jeg og ungene hadde ”skole” i to timer og det var fin stemning i båten

Kl 1045 reiste vi videre. Nå skulle vi treffe tidevannet riktig slik at vi fikk en rolig tur gjennom East River, Manhatten og Hells Gate. Vi seilte under New Yorks mange broer, det var glitrende blå himmel og sjøen var smul og rolig. Vi reiste rett igjennom og ankret opp i Atlantic Highlands. Rett før vi skulle slippe ankeret ble vi stoppet av US CoastGuard. De ville om bord og de sjekket alle papirer, pass og sikkerhetsutstyr. Vi fikk et ”bording”dokument, med et klareringsnummer, slik at vi kunne fremvise dette om vi ble stoppet igjen. Det hele gikk greit og smertefritt. Kl. var blitt 1800 og vi bestemte oss for å droppe å besøke New York og heller se hvor langt ned vi kunne komme med Ove. Han hadde retur billett fra Washington DC på søndag. Vi skulle reise tidlig fredag morgen, ved 06 tiden.

Kontakt oss på e-post: eva@3tweb.info